Parkeringsplassen ved Sola ruinkirke skal utvides og dermed foretas det en mindre arkeologisk undersøkelse i et svært spennende område. Ved avdekking av grunnen under eksisterende parkeringsplass ble det i 1995 påvist mange spor etter bosetting på det vesle området som ble undersøkt.
Dateringer av stolpehull og ildsted forteller oss at bosettinga skriver seg fra yngre jernalder, innenfor tidsrommet 660–1020 e.Kr. Dateringene vakte begeistring blant de som betrakter høydedraget som setet til den mektige Erling Skjalgsson, lendmannen som spiller en sentral rolle i lokal bevissthet.
Årets undersøkelse er en forlengelse mot nord i forhold til utgravingsfeltet fra 1995. Sett i et større perspektiv utgjør undersøkelsesområdet den nordlige randen av et større kulturminnefelt som er nesten helt utbygd. Inntil andre verdenskrig var bebyggelsen her umiddelbart øst for ruinkirka organisert som et klyngetun.
Ved utgraving av kirkeruinen i 1986 ble det funnet bevarte rester etter grindbygde hus som har stått på stedet før steinkirka ble reist på 1100-tallet. Dateringer til merovingertid (550-750 e.Kr.) peker mot en overlapping i tid med bosettingssporene under parkeringsplassen 60 meter mot øst. I området mellom de to lokalitetene ble det påvist stolpehull ved bygging av ruinkirkas servicebygg.
I forbindelse med utgravinga av kirkeruinen ble det gjort et forsøk på å søke etter bebyggelse fra yngre jernalder og middelalder ved hjelp av fosfatanalyse. Hele 600 mål ble kartlagt i 1986, et prosjekt som kan ses i lys av tilsvarende kartlegging av forhistorisk bebyggelse på Forsandmoen. Resultatene viste større og til dels sammenhengende områder med høye utslag langt ned i undergrunnen.
Ved sjakting i to utvalgte områder med høye fosfatkonsentrasjoner, ble det i det ene området påvist hus fra 400-500 e.Kr. Samtidig ble det også gjort funn av gjenstander fra vikingtid/middelalder.
Ved utgraving i forbindelse med kirkegården ved Sola kirke, som ligger i den sørvestlige delen av fosfatkartleggingsområdet og 500 meter øst for ruinkirka, ble det i 2001 funnet en stor mengde bosettingsspor fra tidsrommet 200-550 e.Kr. Med andre ord gir hele det langstrakte høydedraget inntrykk av å ha svært mange spor av bebyggelse fra både eldre og yngre jernalder.
Årets undersøkelsesområde ved ruinkirka utgjør det vestligste området med høye fosfatverdier og vi er veldig spent på å se hva som kan skjule seg under matjordlaget.
