Et stort grophus ved Sola ruinkirke?

Den vesle utgravinga på Sola er nå avsluttet etter en litt hektisk innspurt. Som forventet ble det funnet en god del stolpehull etter grindbygde langhus som må forstås i sammenheng med de tidligere undersøkte bosettingssporene under nåværende parkeringsplass.

Mer uventet var det at det skulle dukke opp et stort, merkelig og tidkrevende anlegg som framstår som et grophus fra sein vikingtid. Situasjonen hvor noe uventet dukker opp representerer samtidig ei ganske så karakteristisk og spennende side ved arkeologien.

Anlegget som er dypt nedgravd i undergrunnen representerer en helt annen type bygning enn de grindbygde langhusene vi oftest treffer på ved arkeologiske undersøkelser. Grophusenes form varierer, de kan være runde, ovale eller rektangulære. Den rektangulære typen framstår som en yngre variant av denne typen verkstedbygning. For mer informasjon om grophus, se fjorårets innlegg fra Vik i Sogn og årets innlegg fra Viklem på Ørlandet.

Anlegget på Sola hadde i overflata et ytre mål på 4,5 x 2,7 meter, mens den 1,3 meter dype bunnen smalnet inn til 3,5 x 1,7 meter. Merkelig nok var hele nedgravinga fylt igjen med skjørbrente steiner. Det framgår tydelig at igjenfyllinga er utført som én handling ettersom bunnen var karakterisert av tett anlagte større steiner med gradvis mindre steiner oppover mot toppen.

Mellom de kraftig skjørbrente steinene var det kull- og humusholdig sand, og det vurderes om fyllmassen er tatt fra koksteinslag i området. Ved utgravinga under eksisterende parkeringsplass i 1995 ble det dokumentert koksteinslag i sørlig kant av feltet, den delen av feltet som peker inn mot det gamle klyngetunet.

Koksteins- eller bryggesteinslag knyttes til bosetting fra vikingtid (se innleggene fra fjorårets undersøkelse på Ranheim) og kan ha utgjort en overskuddsmasse i nærområdet. Ved fjerninga av matjordlaget like nordøst for grophuset, ble det observert høyt innslag av skjørbrent stein og kull i bunnen av matjorda. Bonden beretter samtidig om at de i alle år har måttet fjerne skjørbrente steiner som har kommet fram ved pløying i kornåkeren. Det er naturlig at ansamlinger av bryggestein knyttet til det gamle tunet har blitt pløyd utover i dyrka marka som utgjør nordlig randsone av kulturminnefeltet.

I motsetning til grophusene fra Vik og Viklem ble det dessverre ikke funnet spor etter hjørneildsted i anlegget på Sola. Høyere oppe i sørvestlig hjørne var det ei samling større steiner som ei stund framsto som restene av ei mulig trapp. Dette hjørnet var imidlertid forstyrret av ei moderne grøft.

I nordøstlig hjørne var det et stolpehull som kan utgjøre spor etter et overbygg over den rektangulære nedgravinga. Eventuelle liknende stolpehull i de andre hjørnene var ikke det ikke mulig å finne spor etter siden både nordvestlig og sørøstlig hjørne hadde eldre anlegg som var kuttet av grophuset.

Under laget av store stein i bunnen ble det renset fram et kullholdig bunnlag. Til tross for sålding av bunnlaget under ivrig iakttagelse av lokale beboere, dukket det ikke om gjenstandsfunn som kunne gitt viktige innblikk i bruken av anlegget. Det eneste vi sitter igjen med er det svarte gullet, kullet, og eventuelle forkulla planterester som kan gi oss innblikk i bruken og alderen av dette merkelige anlegget.