I naturskjønne omgivelser like sør for Geiteryggen i Skien kommune undersøker Kulturhistorisk museum sommeren 2016 en rekke kulturminner i forbindelse med omleggingen av rv. 36.
Da undersøkelsen startet, lå fokuset på et gravfelt bestående av én stor og to mindre hauger på en øvre, østlig flate og én stor gravhaug ca. 60 m lenger vest, i nederste del av en vestvendt skråning. Knappe 200 m øst for gravfeltet ligger en nord-sørgående hulvei som også skal undersøkes. Mesteparten av området har inntil nylig vært dekket av til dels tett barskog, mens noe har blitt hogd i løpet av de siste 10 år og fungert som beite. Stubber og røtter har gitt en del utfordringer under avdekkingen det tynne torvlaget.
Området viste seg å være langt mer innholdsrikt enn forventet. I tillegg til gravhaugene på den østlige flaten, ligger det her også trolig flatmarksgraver, markert med steiner langs kantene. Den vestlige gravhaugen har vist seg å være omfattende, og er ca. 18 m på det bredeste, med spor etter en kantkjede av store steiner. Ved siden av gravhaugen ligger tre steinpakninger. Alle de fire gravhaugene har blitt åpnet i fortiden, noe vi kan se av de omfattende plyndringsgropene i midten av haugene. Når vi undersøker haugene, vil vi kunne si mer om hvor ødelagte de opprinnelige gravene er. Selv om de har vært plyndret, kan mye av det indre gravminnet allikevel være intakt.
Oversikt over utgravningsområdet med foreløpige tolkninger (kart: Kristin Eriksen, KHM).
På sletten som ligger nedenfor de østlige gravhaugene, og ovenfor den vestlige haugen, dukket en overraskelse opp. Før avtorving var en svak forhøyning synlig blant all lyng og småtrær som dekket området. Nå som torven er fjernet, ser vi en nærmere 40 m lang hustuft, anlagt tilnærmet nord-sør. Hustuften har hatt en bred dreneringsgrøft langs østsiden, som har ledet vekk regnvann fra den øvre terrassen. Ansamlinger av steiner i nordlig del kan være skoning i stolpehull. Sørenden er definert av en rekke med store steiner, mens nordenden er mindre godt bevart. Tuften utnytter delvis terrenget, og er delvis planert ved at det har blitt lagt på fyll, særlig langs vest- og sørsiden. Huset er langt bedre bevart enn vi er vant til på Østlandet, der vi er oftest kun finner stolpehullene og kanskje veggrøfter bevart, siden plogen har fjernet lag og avsetninger inne i husene. Informasjonsverdien i huset er derfor veldig god – men samtidig betyr det at det er vanskeligere å tolke huset i den tidlige fasen fordi påfylte lag foreløpig skjuler stolpehull og andre konstruksjonselementer. Nærmere undersøkelser av tuften vil kunne fortelle oss mer om hvor gammel den er, konstruksjon, mulige rominndelinger og forskjellige funksjoner. Foreløpig har det kommet ett spennende funn fra tuften, en nøkkel!
Kroknøkkel funnet i hustuften. Et lite stykke av nøkkelen er brukket i enden, men den er ellers godt bevart.
Det ligger en god del stor, jordfast stein i området, og særlig på sletten sør for hustuften. Rundt disse steinene ligger det små røyser av stein i varierende størrelse. Plasseringen av disse røysene tyder på at det er snakk om rydningsrøyser. Det har ikke blitt påtruffet dyrkningslag under det tynne torvlaget, men man kan se for seg at det har blitt ryddet stein på tunet, og kanskje i omkringliggende beiteområder.
I de kommende ukene blir det hektisk aktivitet når vi jobber oss ned i graver og hustuft for å få en bedre forståelse av hva som har foregått på Solum, og når det var aktivitet her.