Vi har tidligere skrevet om «steinstrengen», et belte av stein som omkranser en av de store røysene på toppen av gravfeltet her på Øksnevad. Steinbeltet skaper dermed en grense mellom den store røysen og de mindre røysene midt på terrassen. Det ble tidligere kommentert at det var mulig at den store røysen, røys 1, også kunne være en del av dette beltet – noe som ikke er usannsynlig;
Steinstrengene er markert i hvitt.
Etter rensing av en forsenking litt vest for røys 1 og 2 har vi identifisert en del av et større, lignende belte. Dette ser ut til å lede fra (eller kanskje til?) røys 1, innover i skogområdet i utkanten av feltet, og ser ut til å strekke seg mot tilsvarende steinbelter lenger nede i feltet. Det er også mulig at det finnes en lignende avgrensing på motsatt side av feltet, nede ved containeren (se bilde). Hvis disse er av samme type og de er det vi tror de er, har vi altså en grense som omringer hele gravfeltet. Dette vil i tilfelle plassere røys 1 som en del av beltet som en avgrensing til røys 2. De to store røysene kan dere kan lese mer om her: (http://www.norark.no/prosjekter/ovre-oksnevad/de-levende-blant-de-dode/).
Denne røysen var for stor til å få ovenfra på ett bilde – så her har vi laget en fotomosaikk av røysen. Den hvite streken nederst i bildet er 5 meter.
Slike avgrensninger er også synlige i noen av selve gravrøysene. En av disse er den lange røysa litt nedi feltet som ligger til dels for seg selv. Denne ser ut til å ha to parallelle rekker (hvor den ene er blitt fjernet) av større steiner som går langs en sentral akse i røysa. Etter videre rensing og utgraving kommer disse enda bedre frem. Steinrekka som står igjen (avbildet ovenfor) strekker seg mye lengre enn først antatt, likt som rekka hvor kun steinavtrykket står igjen. Tilsvarende rekker finner vi i flere av de andre røysene på feltet. Et godt eksempel på denne typen konstruksjon fant vi i ei røys som ligger ganske midt i feltet. På bildet kommer det veldig godt frem. Disse to røysene er veldig forskjellig størrelse, men har likevel en tilsvarende form hvor større steiner ser ut til å avgrense et gitt område i midten.
Steinrekkene kom godt frem etter litt graving. Før utgraving var de nesten ikke til å skimte. Stikkstangen som ligger foran røysen er 1 meter.
Slik avgrensing av områder, både av feltet i sin helhet og i selve røysene, er veldig interessant. Vi håper og krysser fingrene for at vi i løpet av de siste ukene nå får hentet ut informasjon som kan gi oss litt oppklaring.
|
Boundaries In our previous post, we highlighted the belt of stones forming a boundary between Røys 2 and the smaller cairns on the middle terrace. The possibility was raised, after a previous post, that Røys 2 was itself integrated into the belt of stones. This is certainly a good idea and a useful suggestion. It may be that we have identified another, even larger boundary. When cleaning in a small depression between and slightly to the west of cairns 1 and 2, we identified a fragment of a similar belt of stones leading generally from/towards Røys 1. This belt appears to continue into the forested area on the edge of the field and stretches towards similar belts of stone belts in the area of cairns 84, 31, and 32. There is a similar stone belt at the other end of the field and some slight evidence of a structure connecting these areas. If all these line up, and are what we think they are, we may have evidence of a large boundary surrounding the entire grave field with Røys 1 being integrated into it in a similar manner to Røys 2. Our previous post showed an overhead image of Røys 71, an elongated mound which appeared to have two parallel rows (one of which has been removed) of larger stones running along the central axis of the mound. After further cleaning and excavation, we have clarified the situation. The remaining stone row (seen on the right side in Figure #) extended much further than we thought, although the end of it is missing, much the same as the parallel row where only the steinavtrykk remain. A similar construction was identified in Røys 46 (see Figure), although it is a much smaller example. There are indications of this form of cairn construction in other mounds on the site. |