Utgravingsprosjekt Øvre Øksnevad

Farvel Øvre Øksnevad

13.12.16
Foto: Terje Tveit, AM

For over to måneder siden fjernet vi den siste steinen fra den siste gravrøysen på Øvre Øksnevad. Vi har endelig kommet oss godt til rette inne på Arkeologisk Museum, og tenkte vi skulle gi dere en siste oppdatering av utgravingen. Å analysere alt vi har fått inn tar flere måneder, men likevel ønsker vi å oppsummere noen av resultatene fra årets utgraving.

Vår opprinnelige plan var å rekke og grave de to store gravrøysene på toppen av gravfeltet og 15 av de øvrige røysene i løpet av de seks månedene vi var på Øvre Øksnevad. Alt vi eventuelt fant av bosetningsspor skulle etter denne planen nedprioriteres, men dette endret seg heldigvis. Ved nøye planlegging og ekstra midler fra Riksantikvaren har 30 arkeologer vært innom Øvre Øksnevad og 20 arkeologer har vært ansatt til enhver tid. Vi rakk dermed å undersøke over 100 røyser samt tre separate bosetningsområder uten å overskride tidsrammen på 26 uker! Dette hadde vi heller ikke klart om vi ikke hadde en gravemaskin i gang under hele utgravingen med en ekstremt dyktig sjafør bak spakene. Dette effektiviserte fjerning av torv og stein fra røysene.

Hele gravfeltet. Røys 1 ligger helt til høyre i bildet.

Hele gravfeltet. Røys 1 ligger helt til høyre i bildet.

Røysene

Topografiske 3D-modeller som ble laget i forkant av utgravingen viste 79 røyser. Modellen plukket ikke opp alt og vi endte opp med 108 røyser etter fjerning av torv og jord på gravfeltet.

Slik ser en topografisk 3D-modell ut

Slik ser en topografisk 3D-modell ut

De to store røysene på toppen hadde flere interessante trekk. Begge røysene er oppbygd slik at de utnytter de naturlige haugene på bakketoppen ved at forhøyingene kun er kledt med en kappe av stein. Dermed ser de ut som vanlige gravrøyser (som enkelt fortalt er store hauger bygget opp av stein) men mindre tid og krefter å bygge. Begge røysene hadde forøvrig en ring av steiner rundt ytterkanten og flere indre steinringer. Vi gjorde få gjenstandsfunn, men i sentrum av røys 1 lå det en stor mengde brente bein.

En rekke av de mindre røysene på gravfeltet viste også tydelig oppbygde strukturer som dere kan se på bildene nedenfor.

 

Røysene fikk hvert sitt unike tall. Her er fire ulike røyser med indre strukturer. Det er ikke tilfeldig hvordan de ulike røysene ble anlagt.

 Her er fire ulike røyser med indre strukturer. Det er ikke tilfeldig hvordan de ulike røysene ble oppbygget.

Grenser

Røys 2 var omgitt av et belte av stein som skiller de store røysene på toppen fra resten av gravfeltet. Steinbeltet går igjennom og oppå flere av de små røysene.

Den mest tydelige steinstrengen omringet en av de store gravrøysene

Den mest tydelige steinstrengen omringet en av de store gravrøysene

 

Funn

Som vi har nevnt tidligere slo vår antagelse om få funn i røysene til. I løpet av utgravingen ble det funnet 10 kilo keramikk og keramikkfragmenter og en del av disse kan være rester fra hele kar som er deponert i røysene. Årsaken til at det ble gjort få funn i gravene er nok sammensatt – men vi tror det sure jordsmonnet på Jæren er en mulig forklaring.

Bildet til venstre viser hvor det ble funnet keramikk. Her har vi tatt bilder av noe av keramikken fra gravfeltet. Karet på bildet øverst i høyre ble IKKE funnet på Øvre Øksnevad, men viser hvordan de har sett ut

Bildet til venstre viser hvor det ble funnet keramikk. Her har vi tatt bilder av noe av keramikken fra gravfeltet. (Karet på bildet øverst i høyre ble IKKE funnet på Øvre Øksnevad, men viser hvordan karene har sett ut)

Det ble funnet 22 kvernsteinsfragmenter i ulike røyser. Dette tyder på at tilstedeværelsen av disse ikke var tilfeldige.

Bildet til venstre viser hvor vi fant kvernsteinene. Til høyre ser dere noen av dem

Bildet til venstre viser hvor vi fant kvernsteinene. Til høyre ser dere noen av dem

Jernslagg ble også funnet i flere av røysene. Dette kan komme fra begravelsesritualer da det ikke ble funnet andre spor etter smie eller arbeid med jern.

Bildet til venstre viser hvor vi fant jernslagg. Til høyre ser dere hvordan dette ser ut

Bildet til venstre viser hvor vi fant jernslagg. Til høyre ser dere hvordan dette ser ut

Noe flint ble funnet men ikke store mengder.

To keramikkperler ble funnet fra den ene enden av en langstrakt gravrøys sammen med store mengder av brent leire og keramikk.

Den langstrakte røysen med funn av perler fikk navnet røys 53. Det "innhugget" dere ser til høyre i røysen er moderne forstyrrelser

Den langstrakte røysen med funn av perler fikk navnet røys 53. Det "innhugget" dere ser til høyre i røysen er moderne forstyrrelser


Bosetningsspor

Tre separate bosetningsområder ble identifisert. To av disse ble funnet under røyser og ser dermed ut til å være fra bronsealderen. I ett av stolpehullene fra det ene bosetningsområdet er det blitt funnet korn, og i et av stolpehullene fra et annet bosetningsområde er det funnet mange linfrø. Dette kan tyde på at dette er bygninger tilknyttet et bondesamfunn og ikke kultiske bygninger tilknyttet gravfeltet.

Vi har ringet rundt områdene med bosetningsspor i bildet til venstre. Til høyre ser dere bilde av det ene bosetningsområdet etter at vi har gravd stolpehullene og ildstedene

Vi har satt ring rundt områdene med bosetningsspor i bildet til venstre. Til høyre ser dere bilde av det ene bosetningsområdet etter at vi har gravd stolpehullene og ildstedene

Datering og naturvitenskapelige prøver

Det ble samlet inn over 300 naturvitenskapelige prøver for paleobotaniske og dateringsrelaterte formål. Paleobotanikk er vitenskap om fortidens planter.

Ytterligere 200 prøver ble tatt for jordkjemiske analyser. Nettopp dateringen av hele gravfeltet var det store spørsmålet under hele utgravingen, og vi har ikke kommet noe nærmere  et sikker svar enda. Det å datere røyser er en vanskelig oppgave! Planen er å starte med å sende flere prøver fra enkelthauger for å se om det er mulig å komme nærmere en datering ved å se på tendenser i et større materiale. Vi kan ikke sende inn alle prøvene og må dermed velge nøye hvilke vi skal velge å sende i andre runde for å få best mulige resultater. Foreløpig sier vi at gravfeltet er i bruk i periodene yngre bronsealder til førromersk jernalder.

Rød markering viser vår foreløpige datering av gravfeltet

Rød markering viser vår foreløpige datering av gravfeltet

Noen siste tanker

Vi har avdekket, utgravd og dokumentert 105 hauger i løpet av 26 uker. Allerede fra starten av skjønte vi at utgravingen kom til å bli et skikkelig kappløp mot tiden å komme i mål med en så stor utgraving med så mange graver! De fleste ble dokumentert på samme måte med samme høye vitenskaplige standard. Men med så mange røyser ble vi tvunget til å ta tøffe valg og prioritere slik at ikke alle røysene ble undersøkt like nøye.  Når vi nå ser tilbake på Øvre Øksnevad er vi kry over å ha fullført en så omfattende og krevende utgraving. Vi kan takke et meget dyktig team som har lagt ned måned på måned med hardt arbeid. Alle involverte bør være svært stolte av seg selv!

Illustrasjoner: Theo Gil Bell

 

Prosjektledere

Theo Gil Bell                      Sean Denham

Feltledere

Even Bjørdal                      Jon Husvegg

Gis og dokumentasjonsansvarlig

Grethe Moéll Pedersen

Arkeologer

Anna Hellgren                  Ann-Kristin Dahlberg                     Arild Klokkervoll

Colin Amundsen              Flo Reidarsdatter                            Guro Rolandsen

Ingebjorg Njøs Storvik  Ingrid Rekkavik                                Ingvild Mjelde

James Redmond             Karoline Mikkelsen                        Krister Eilertsen

Kristin Møller-Nilsen      Kristin Oma Armstrong                 Lilja Pálsdóttir

Mari Samuelsen              Matthew Wilson                             Paul Murphy

Rolf Bade                            Runar Grønlie                                   Solveig Rødsdalen

Sonia Tomczak                 Stefano Dell'Aitante                     

Wenche Brun

Paleobotanikere

Daniel Fredh                     Sara Westling                                   Daniel Smeds

Ida Lundberg

Maskinfører

Frank Hauge

 

 

Takk til dere som har fulgt utgravingen! :)

Takk til dere som har fulgt utgravingen! 🙂 Foto: Terje Tveit, AM

 

 

English:

Øvre Øksnevad, 2016…farewell

It has been a little over two months since we removed the last stone, from the last mound at Øvre Øksnevad.  Now that we have recovered sufficiently, we thought it would be fitting to post one final blog entry, summarizing the excavation.  Obviously the analysis of the data will take many months (16 months, according to our post-ex plan), so here we would like to post some of the general results.

The original plan called for the excavation of 15 of the smaller burial mounds as well as the two larger mounds on the top of the hill.  Settlement evidence (house/building remains, etc.) were to be down prioritized (i.e. ignored).  Due to careful planning, and extra financial support from the Riksantikvaren, we had close to 30 archaeologists working on the site over the course of the excavation, and up to 20 hired at any one time.  This allowed us to investigate over 100 burial mounds (105) as well as three separate settlement areas while still finishing within the original timeframe of 26 weeks.

None of this would have been possible without a digging machine on site throughout the excavation, and we were lucky enough to have an extremely talented driver, Frank Hauge working with us. This allowed us to be extremely efficient in the removal of both topsoil from the surface and stones form the individual mounds.

Cairns

We initially expected around 79 cairns to be uncovered in the field. However, our topographical analyses/modelling did not pick up everything and we uncovered ca. 108 mounds. 

The two large cairns were very interesting. Rather than being typical cairns, which are essentially large piles of rocks, they were both built taking advantage of natural peaks on the hilltop, which the builders merely dressed with an outer shell of stones (i.e. it looks like a regular cairn, but involves a fraction of the work).  Cairn 1, the furthest away from the main grave field, did require more stone than Cairn 2, as the hillock it was built upon was smaller.  Both of these had a ring of kerb stones around their outer edges, although this survived to varying degrees in each mound.  They also had inner rings of stones.  Neither mound produced much in the way of finds.  The central area of Cairn 1 produced a large amount of burnt bone.

A number of the smaller cairns showed some similar construction features (for instance, elongated mounds with parallel rows of large stones along the central axis).

Boundaries

Cairn 2 was surrounded by a belt of stones which appears to be an intentional border dividing the larger mound form the smaller mounds. This belt of stones was built through/on top of several earlier small mounds.  There may be a larger belt surrounding the entire field.

 

Finds

As stated, there are few finds from the cairns.  This was expected.  Around 10kg of ceramics/pottery fragments were recovered during the course of the excavation.  Some of this may actually be redeposited material, while others represent whole pots deposited in the cairn.  Fragments of 22 quern stones were recovered from various mounds, suggesting that their presence in the cairn make-up was not coindcidental.  Iron slag was also found in a number of mounds and the inclusion of this in the mounds may also be a part of the burial ritual (no evidence of iron working was found on the site).  Some flint was recovered in various area of the site, but not in amounts large enough to be of use.  Two clay/ceramic beads were also found.  These were located at one end of an elongated mound and were associated with large amounts of burnt clay and ceramics.

Settlement evidence

Three separate settlement areas were identified.  Two of these were underlying later burial cairns and appear to date to the Bronze Age. A post hole from one of the settlement areas contained cereal grains, while a posthole from another of the settlement areas contained numerous flax seeds.  This suggests that these are buildings associated with a farming community rather than cultic buildings associated with the burial mounds.

Dating/sampling

Over 300 samples were taken for both palaeobotanical and radiocarbon dating purposes.  A further 200 samples were taken for soil chemical analyses.  The dating of the burial field has been the big question mark throughout the entire excavation, and I’m afraid we’re no closer to an answer than we were when we started.  Dating cairns is a notoriously tricky business.  We will start by dating multiple samples from single mounds to see what range of dates we get.  We, unfortunately, have an extremely limited budget for radiocarbon dating, enough for 50 samples.  This is in no way sufficient and we are in the process of selecting which contexts to send to maximize our results. As it stands, it appears the earlier settlement evidence dates to the Bronze Age, while the burial field dates to the Pre-Roman Iron Age.

Closing remarks

We have uncovered, excavated, and documented 105 mounds in the course of 26 weeks.  Most of these were documented to a consistent, high standard, although some, out of necessity, were not so rigorously documented. This was an impossible task from the beginning…too much to dig, too few resources, and too little time to complete properly.  We managed to complete the project through a combination of very careful planning, a very talented team, and a lot of hard work.  Everyone involved should be extremely proud of themselves.

 

 

 


Kommentarer


Bjarne Knoph
25.02.2017

Hva har skjedd med gården, bruk nr.8,  til min morfar, Arnt Øksnevad, f.1863.  ?   Hva kan jeg skrive i siste kapittel av     "Min slekt"?  Er der noe igjen å være "stolt" av?                  Farvel, Øvre Øksnevad?       Bjarne Knoph.

Grethe Moéll Pedersen
14.03.2017

Hei Bjarne

Artig med sleksforskning. Jeg sender deg svar (og noen spørsmål) i en e-post om litt. 🙂

Vennlig hilsen Grethe



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.