I forbindelse med at Ørlandet kirkegård skal utvides for å sikre tilstrekkelig gravplasser for årene som kommer, gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravninger av to lokaliteter under dyrket mark.
Selv om vi enda er tidlig i utgravningsprosessen kan vi allerede fastslå at vi står ovenfor viktige funn av hus fra vikingtid eller tidlig middelalder, som antaglig er bygninger fra det som må ha utgjort en sentralgård.
Kirkested og hedensk gravhaug
Viklem kirkested ligger sentralt på Brekstad på et punkt med meget god oversikt over landskap og kystlei. Kirken ble trolig reist i seinmiddelalderen og er en hvitkalket steinkirke. Kirken er sentral i historien til Ørlandet og Brekstad, særlig i forbindelse med det mektige Austråttdynastiet, med Inger Ottersdotter Rømer (Fru Inger) og Bjelkefamilien som sentrale karakterer.
Skriftlige kilder fra 1700-tallet, særlig Biskop Eiler Hagerups beretning om kirkens indre til det Danske magasin i København, tyder på at gravsteinen til Fru Inger Ottersdatter og hennes datter Luice lå inne i kirken, og antyder at hennes gravsted var plassert inne i koret.
Tett ved kirken ligger en av Sør-Trøndelags største gravhauger, Viklemshaugen. Haugen vitner om at stedet har vært sentralt lenge før Viklem ble kirkested. Tilsvarende forhold mellom kirkested og hedensk gravminne finner vi også på Alstadhaug ved Skogn i Nord-Trøndelag.
NTNU Vitenskapsmuseet har tidligere gjennomført flere arkeologiske utgravninger innenfor det nåværende planområdet. I området vest for kirken er det gjennomført utgravninger i 1995, 2000, 2001 og 2007. Undersøkelsene resulterte i funn av stolpehull etter ni huskonstruksjoner, hovedsakelig datert til eldre jernalder.
Viklem med Viklemshaugen og flere arkeologiske funn framstår som et sentralt og viktig bosetningsområde fra jernalder på Ørlandet.
Utgravninger i 2014
På flateavdekking i dyrket mark finner vi stort sett spor etter bosetning fra eldre jernalder og bronsealder. Det er flere grunner til at vi sjelden finner bosetning fra yngre jernalder og middelalder ved slike undersøkelser.
En viktig årsak er at det sannsynligvis har skjedd en omstrukturering av bosetningen mellom eldre og yngre jernalder, som følge av gjennomgripende samfunnsendringer. Resultatet er at bosetningen fra denne tiden ofte finnes under eksisterende gårdstun, og derfor sjelden blir berørt av utbyggingsvirksomhet, og da heller ikke av arkeologiske undersøkelser.
På Viklem har det fram til 1960-tallet stått et gårdstun tett inntil vårt hovedfelt, nord for kirken. Det var derfor ikke overraskende at vi ved denne undersøkelsen ser ut til å finne bosetningsspor fra nettopp vikingtid og middelalder.
Store hus
Til nå har vi påvist to større hus. Det største er en enskipet huskonstruksjon med buede, parallelle veggrøfter og en rekke med stolpehull på utsiden, der det sannsynligvis har stått skråstilte stolper som har avstivet konstruksjonen. Dette er et prinsipp vi kjenner fra flere hus fra vikingtid lengre sør i Skandinavia, f.eks. på vikingborgene Trelleborg og Fyrkat. Denne konstruksjonsteknikken har gjort at man har kunnet bygge store hus med høyt, hvelvet tak. Innvendig har rommet vært stort og romslig med stor takhøyde.
Det andre huset er også enskipet, og har derfor heller ikke spor etter indre takbærende stolper. Veggstolpene er derimot meget kraftige, og levner liten tvil om at taket har vært båret av ytterveggen.
Grophus
Det tredje huset utgjør en nærmest kvadratisk nedgravning på ca. 4×4 meter. I toppen kan vi se to konsentrasjoner av stein. Det er sannsynlig at strukturen representerer et grophus.
Grophus er en hustype vi kjenner fra store deler av forhistorien, men akkurat denne typen er først og fremst kjent i forbindelse med gårdsbosetning fra vikingtid og middelalder. De var delvis nedgravde bygninger med tak og vegger i tre. Inne i denne typen hus finnes det ofte gjenstander som ble benyttet i tekstilhåndverk, som spinnehjul og vevlodd. Ved søk med metalldetektor har vi hittil gjort funn av ett spinnehjul i bly i fyllmassen.
Hanne Bryn graver grophuset. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet.
De to enskipede husene og grophuset utgjør trolig deler av et større gårdstun fra vikingtid/tidlig middelalder. Ved siden av fjorårets arkeologiske undersøkelser av et gårdstun fra yngre jernalder på Ranheim, er dette en av de få gangene vi får muligheten til å undersøke bosetningsspor fra denne perioden. Funnene utgjør derfor et viktig forskningsmateriale for den som vil forstå samfunn og bosetning i vikingtid og tidlig middelalder i Midt-Norge.
De neste ukene skal vi kartlegge og granske huskonstruksjonene videre, og forsøke å avdekke strukturer og konstruksjonsdetaljer. Forhåpentlig finner vi materiale som kan brukes til å gi en mer nøyaktig datering av husene.