Fantastiske vikingtidsfunn på Viklem på Ørlandet

Fredag 23/5 avsluttet NTNU Vitenskapsmuseet sin 5 uker lange utgravning på Viklem i forbindelse med utvidelsen av Ørland kirkegård. Utgravningen resulterte i funn som er svært uvanlige her i Midt-Norge, både når det gjelder huskonstruksjoner og gjenstandsfunn. 

Det ble funnet tre hele hus under utgravningen.  To av dem er langhus hvor bærekonstruksjonen utgjøres av jordgravde stolper, mens det tredje er et grophus. Det største langhuset utmerker seg med sin størrelse og uvanlige konstruksjon, mens grophuset inneholdt veldig fine funn. Vi tror alle tre hus er fra vikingtid, og at de sammen kan ha utgjort et gårdstun.

Grophus med flotte gjenstander og steinovn

I grophuset var det bevart opptil en halv meter med humusholdig kompakt sand, og det har gitt gode bevaringsforhold både for bein og tre, som det ble funnet en god del av under gravingen.

Oversiktsfoto av grophuset etter at 10 cm av det mørkebrune, humusholdige jordlaget er fjernet. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet.

I det humusholdige sandlaget ble det funnet mange fine gjenstander: en flettet ring av bronse, en ringnål i bronse, en rekke jernnagler, og flere redskaper i jern som må røntgenfotograferes før vi kan typebestemme dem. Det ble også funnet to spinnehjul, et i metall og et i leire, halvparten av et stort vevlodd i leire, og et terningformet vektlodd i bly med bronsekappe.

I tillegg ble det funnet en rekke bryner og brynefragmenter i huset, både vanlige bryner, nålebryner og hengebryner. Det er ikke hverdagskost for arkeologene å gjøre så mange fine gjenstandsfunn ved graving av hus.

Ringnål in situ i grophuset. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

I søndre hjørne av grophuset ble det etter hvert avdekket et vakkert hjørneildsted eller ovn bygd opp av stein og murt sammen med blåleire. Ovnen viste seg å være delvis gravd ned i bakken, i en dybde på om lag 1 m målt fra kanten av grophuset, og ca 40-50 cm dypere enn gulvnivået i grophuset.

I bunnen av ovnen lå en flat steinhelle, og omkring denne var runde kampesteiner lagt i en ring som fundament til ovnen. I høyde med gulvet i grophuset hadde ovnen kantstilte heller som dannet en ovnssjakt.

Oversiktsfoto av grophuset etter at 40 cm av det mørke jordlaget er fjernet. En rekke stolpehull er nå synlige, og hjørneildstedet (ovnen) er blitt tydelig. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet.

På slutten av den aller siste dagen i felt ble steinovnen i grophuset gravd ut totalt. Det medførte fjerning av store mengder stein, som her ligger på kanten av grophuset. Marte Mokkelbost og Eivind Krag er her i gang med fjerning av de siste steinene. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet.

Oppmurt hjørneildsted i grophuset, med synlig ovnssjakt. Foto: Magnar M. Gran, NTNU Vitenskapsmuseet.

Hjørneildstedet etter at alle steiner over gulvflaten i grophuset er fjernet. Ovnen har oval grunnform, og har en flat skiferhelle i bunnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det ble funnet mye brent bein i ovnen, og den har trolig hatt diverse matlagingsfunksjoner i tillegg til å gi både lys og varme i grophuset. Like inntil ovnskonstruksjonen sto et meget pent steinskodd stolpehull. Dette stolpehullet har trolig hatt en påmontert opphengsmekanisme hvorfra man kunne svinge en gryte inn i ovnen.

Grophus har gjerne blitt satt i sammenheng med tekstilarbeid som spinning, veving og sying, som tradisjonelt er regnet som kvinneaktiviteter. Her kunne kvinnene også amme sine barn, i et lunt og varmt miljø.

Vikingtidshall på Viklem?

Det største huset på Viklem er et enskipet langhus som er mellom 27 og 30 m langt, og som har en bredde på mellom 8 og 9 meter. Huset er synlig på flyfotoet som to gråbrune, parallelle grøfter. Huset har ingen indre takbærende stolper, da taket har blitt holdt oppe av stolper i veggene. Trolig har det blitt brukt en byggeteknikk av typen stavverk som kalles sleppverk, som er noe eldre enn lafteteknikken.

Stavverk er når veggene består av stående stolper (staver) som bærer deler av, eller hele takets tyngde. Mellom stolpene kan det være forskjellige veggfyllinger, som for eksempel liggende planker med endene føyet inn i stavene, kalt sleppverk.

På nordsiden av huset er det spor av rekker av skråstilte stolper (skårder) som har støttet opp huset, trolig fordi huset har hatt en anselig høyde. Huset er såpass stort at vi kanskje snakker om en vikingtids hallbygning!

På luftfoto kan det største langhuset ses som to parallelle, gråbrune grøfter. Nede til venstre ses grophuset. Gravemaskinen, som er en 12-tonner, gir et inntrykk av størrelsen på husene. Foto: Airphoto Fosen.

I vårt forrige innlegg på Norark skrev vi at huset hadde buede veggrøfter. Dette er trolig en sannhet med modifikasjoner. Det viste seg at da vi utvidet feltet i østlig retning, at veggrøftene fortsatte i enda en 12-15 meters lengde, og veggrøftene i øst ikke var på langt nær så buet som i vest.

Da vi gravde sjakter gjennom begge veggrøftene, viste det seg at hver enkelt veggrøft inneholdt to grøfter, samtlige med stolpehull i seg. Dette tyder på at det har stått TO hus på akkurat samme sted, og det eldste huset er blitt revet for å gi plass til et nytt og trolig større hus som lå på samme sted som det første!

Dessverre er den vestligste avslutningen av det nyeste huset skjult under en bolk med jord som ble satt igjen fordi det går en høyspentkabel i bakken akkurat her, slik at vi ikke fikk vite nøyaktig hvordan det nyeste huset ser ut i vest. Det eldste og minste huset har hatt buete veggrøfter i vest, mens det nyeste og største huset kan ha hatt helt rette veggrøfter.

Vi har ingen klare indikasjoner på at huset har hatt indre vegger, og det kan derfor se ut som om hele huset har bestått i ett stort rom, slik man gjerne forestiller seg vikingtidens hallbygninger.

Et vevlodd i kleberstein ble funnet i det største langhuset. Vevloddet er fra vikingtid. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Et funn av et vevlodd i kleber inne i huset plasserer trolig huset i vikingtid. Byggestilen, hvor man har gått bort fra takbærende stolper inne i huset og i stedet har gått over til at stolper i veggene holder opp taket, tilsier trolig også vikingtid.

I tillegg har vi tatt ut kullprøver og makrofossilprøver av både stolpehull og veggrøfter, slik at vi kan få datert stolpene i huset og kanskje også funnet ut mer om husets funksjon.

Det minste langhuset

Det minste langhuset er 12,5 m langt og i overkant av 6 m bredt. Det har en jevn, rektangulær form i plan. Huset er et enskipet langhus, og veggstolpene utgjør bærekonstruksjonen i dette huset. Stolpene har vært godt fundamentert i undergrunnen ved kraftige steinskoninger i de fleste stolpehullene.

Stolpehullene i det minste langhuset var tydelige like etter at de ble avdekket. Stolpehullene i de to langveggene er her synlige i to fine, rette linjer. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det ble ikke funnet ildsteder som kan knyttes direkte til bruken av dette huset. Funksjonen til dette huset er ukjent, men vi håper at makrofossilprøver tatt ut av stolpehullene kan hjelpe oss til å finne ut mer om hva huset ble brukt til. Dette minste huset ligger vest for det største langhuset, og vinkelrett på sistnevnte.