Hva var det så Roy Søreng fant, i forrige bloggpost? Han fant en gullring! Ikke rart alle stimlet rundt for å se på den. Spenningen var stor da jorden ble fjernet fra ringen, men skuffelsen var kanskje enda større da det inne i ringen sto «14k». Det var en moderne gullring. Det er klart det er artig å finne gull, men her var håpet å finne gammelt gull. Det ble ikke funnet mere gull på søket, men noen andre artige gjenstander dukket opp.
Over 20 000 m2 med jorder ble dekket på de to dagene det sosiale søket varte. Vi har ikke tall på hvor mange hull som ble gravd, og det ble samlet inn bøttevis med moderne metallsøppel fra jordene.
Trond Bakkeid i sving med søkeren. Foto: Ingrid Ystgaard, NTNU Vitenskapsmuseet.
Fredete gjenstander
Dessverre var det ikke mange gjenstander som slapp igjennom vårt smale nåløye. Kulturminneloven sier at gjenstander, kalt løse kulturminner, som er eldre enn år 1537 er automatisk fredete. I tillegg er mynter eldre enn år 1650 fredet (Kulturminneloven §12). Det er slike gjenstander som er innleveringspliktige, og som vi var ute etter å finne på dette søket.
Metallfunn
I alt ble det samlet inn og registrert 97 gjenstander som arkeologene ønsket å se nærmere på under det sosiale søket. En gjennomgang i ettertid viser at kun fire av dem kan være automatisk fredete, og vi er ennå ikke sikre på om de er gamle nok til å kunne inngå i vårt gjenstandsmateriale.
De fire gjenstandene som vi kanskje tror kan være automatisk fredete, er en mulig spillebrikke i bly, en liten dekorert ring av ukjent legering, et korrodert stykke jern som ser ut til å ha støpekant, og et mulig vektlodd i bronselegering. Spillebrikken består av bly, og den er rund med små, påsatte «spisser» slik at den ligner en liten morgenstjerne. Det mulige vektloddet veier litt over 2 gram. Undersiden er flat, mens på «sidene» er det stemplet inn fire like rundinger.
Det mulige vektloddet var svært lite, under 1 cm i diameter. Her sett ovenfra. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Den lille ringen er satt sammen av to like deler som er loddet sammen, og har stripe- og flettedekor. Det spørs om den ikke er eldre enn "siste germanertid", altså 2. verdenskrig.
En liten ring med dekor, alt for liten til å være fingerring. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Jerngjenstanden må gjennom røntgen og kanskje også renses av konservator før vi kan se hva den er. Kan hende er det et beslag?
Baksiden av en mulig støpt jerngjenstand. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Paralleller?
Vektloddet, spillebrikken og ringen må vi finne paralleller til i arkeologisk litteratur for å se om de er gamle nok. Vanligvis kan alderen på gjenstander bestemmes ut fra konteksten. Ligger gjenstanden i en grav fra romertid (0-400 e. Kr.), så kan vi regne med at gjenstanden også er fra romertid eller før. Men når vi finner gjenstandene i matjorda, er konteksten borte, og alderen må bestemmes ut fra utseendet – finnes det lignende gjenstander fra andre steder, som er fra sikre arkeologiske kontekster? Det ligger altså litt arbeid foran oss før vi vet om de fire gjenstandene representerer boplassene vi venter å finne på utgravningen.
Takk til Trondheim metallsøkerklubb
Deltakerne på det sosiale søket var Roy Søreng, Magnus Meistad, Trond Bakkeid, Stian Malvik, Geir Karlsen, Helge Bardal og Johnny Olsen fra Trondheim metallsøkerklubb. Deltakerne fra NTNU Vitenskapsmuseet var Ingrid Ystgaard, Magnar Gran, Ulf Fransson og Marte Mokkelbost. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke de dyktige metallsøkerne fra Trondheim metallsøkerklubb, og vi håper på et like godt samarbeid ved neste anledning.
Tusen takk til de dyktige medlemmene i Trondheim metallsøkerklubb! Foto: Ingrid Ystgaard, NTNU Vitenskapsmuseet.