Nå er snart den tredje uka av utgravningen i forbindelse med anleggsveien for Ørland kampflybase fullført, og vi har kommet godt i gang. Vi ble foreløpig ferdig med den maskinelle avdekkingen av matjordslaget på torsdag i forrige uke, og har stort sett brukt tiden siden da til å undersøke strukturer i det sørligste av de tre feltene. På dette feltet – Felt 3 – ble det avdekket noen områder med bevart eldre dyrkningslag, hvorav det største er på ca 1 mål. Siden det ble observert strukturer i dette laget ble det ikke fjernet under avdekkingen slik at vi kunne dokumentere dem. I neste uke skal vi tilbake med gravemaskin og fjerne laget, slik at vi kan undersøke eventuelle nedgravninger under det.
Foreløpig kart over Felt 3. Kartet er laget av Hanne Bryn. 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.
Det eldre dyrkningslaget har hovedsakelig blitt bevart i en skråning mellom to flater på Felt 3. Det påviste området har nok utgjort bare en liten del av det området som har blitt dyrket. Ofte er det lite eller ingenting av eldre dyrkningslag bevart på flatene. Hundrevis av år med pløyning har jevnet ut landskapet, slik at matjorda har blitt tynt eller forsvunnet på flatene, og tykkere jo mer kupert terrenget opprinnelig har vært. Med moderne maskineri, som går dypere enn arden og plogen gjorde før, har så det eldre dyrkningslaget blitt blandet inn i det moderne der matjorda er tynnest. I de opprinnelige skråningene har imidlertid det eldre dyrkningslaget blitt bevart – på Felt 3 i en tykkelse på opp til ca 30 cm.
Oversiktsbilde av Felt 3, der området med det bevarte eldre dyrkningslaget vises tydelig. Bildet er tatt mot vest. Foto: Forsvarets 330-skvadron. 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.
Nå har vi dokumentert en profilvegg som viser lagskillene i matjorda, og tatt forskjellige typer prøver fra det vi mener er de eldre delene av dyrkningslaget. Disse skal analyseres for å få en større forståelse av hva som har blitt dyrket når, og hvilke aktiviteter som ellers har foregått på stedet. I tillegg har det eldre dyrkningslaget blitt undersøkt med metalldetektor, uten at det ble gjort noen spesielle funn.
Framrenset profilvegg i Felt 3. Bildet viser den delen hvor matjorda var tykkest. Bildet er tatt mot nord. Foto: Ragnar Vennatrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.
Både i og utenfor det eldre dyrkningslaget på Felt 3 ble det påvist en hel del kokegroper, og i undergrunnen på kanten av brinken ovenfor det ble det avdekket en del stolpehull. Disse har vist seg å være ganske dype, noe som sikkert skyldes at undergrunnen her stort sett består av løs skjellsand – for å få stolpene til å stå ordentlig har de måttet fundamentere dem godt. Disse dype stolpehullene er nokså sikkert spor etter hus, men siden de er påvist i en smal stripe mellom feltavgrensningen og en profilbenk kan vi foreløpig ikke si noe mer om utstrekningen av dette. Ut i fra terrenget virker det mest sannsynlig at det har ligget parallelt med brinken i feltet, trolig vil vi kunne se mer av det etter at vi har fjernet profilbenken i neste uke. Også noe lengre nord langs den samme brinken er det påvist noe som kan være en ansamling stolpehull, de ser imidlertid ikke ut til å ha noen sammenheng med de andre.
Et av de dype stolpehullene i Felt 3 etter snitting. Foto: Anne-Katrine Meland 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ellers ble det også påvist et par store groper på flaten på østsiden av feltet. Den ene er rund og ca seks meter i diameter, og var fyllt av moderne matjord. Det ble funnet noe koks, ubrente bein og tegl i gropa, men ikke i så store mengder at det tyder på en avfallsgrop. Kanskje det er et granatkrater? Den andre gropa er vagt firkantet og ca 6 x 2,5 meter i utstrekning. Den har ikke blitt tømt ennå, da den ikke var fylt av åpenbart moderne masser, så det er for tidlig å si hva det kan være spor av. I løpet av neste uke skal vi avslutte undersøkelsen av Felt 3, og konsentrere oss om de to andre feltene vi hittil bare så vidt har begynt å undersøke.
På Felt 3 ble det avdekket en stor grop som muligens kan være et granatkrater. Hanne viser hvordan det kan ha sett ut da det eventuelt smalt. Bildet er tatt mot nord. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.