Frottage
Som del av dokumentasjonen har vi også benyttet oss av metoder som frottage, fotogrammetri og dronefoto. Frottage er en metode for å dokumentere nivåforskjeller i berget, og gir et «negativt» bilde av berget der fordypninger og bergkunstfurer vil fremstå som hvite parti. For å gjøre en frottage legger en papir over feltet og bruker karbonpapir (blåkopi-papir) til å stryke over papiret med. Ved å bruke denne metoden får en fram teksturen på berget og figurene. På denne måten vil man få frem alle aspekter ved bergflaten både figurer, men også sprekker og naturlige furer og formasjoner i berget. Denne metoden kan også bidra til å tolke figurer det kan være vanskelig å se eller avgrense. Sammen med kalkeringene vil det gi en god oversikt både over figurer med også skadeomfang av bergflaten.
Etter skanning kan de ulike papirflakene settes sammen i Photoshop. Frottage utført av: Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.
Fotogrammetri
Før fotografering blir faste referansepunkter lagt ut på og rundt ytterkanten av en struktur/ felt som skal dokumenteres. Disse blir målt inn med GPS. Bildene og datainnmålingen legges så inn i et dataprogram (Agisoft) som syr bildene sammen. Dette er en dokumentasjonsmetode som rommer mange muligheter i etterarbeid og videre forskning. Her vil en ha mulighet til å studere bergkunsten tredimensjonalt, lage tredimensjonale replika av bergflaten, studere helling på bergflaten med mer. Bildene gir mulighet til å få detaljstudier av huggespor og dybde på figurene, og det vil være mulig å lage 3D-modeller av motiv og felt. Dette krever gode bilder med høy oppløsning. Det er mest gunstig å gjøre fotogrammetrien etter at figurer er oppkrittet dersom man trenger nærstudier av ortofoto. Ved studier av 3D-modell med strukturflate (uten fotolag), er ikke oppkrittingen tilgjengelig. Disse strukturlagene kan transporteres til et dataprogram (Meshlab), hvor en kan manipulere modellene med skygge og lys. Her er det også mulig å tegne oppå modellen. Det er derfor mange analysemuligheter, som kan gjøres i ettertid ved ulike formål og forskningsmål eller formidlingsmål.
Punkter settes ut i forbindelse med fotogrammetri og måles inn. Slik kan den sammensatte 3D-modellen av berget kan kartfestes nøyaktig. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.
Dronefoto
Som en del av den digitale fotodokumentasjonen har vi også tatt dronefoto. Vi har tatt foto av selve bergflaten, men også hvordan berget forholder seg til landskapet rundt. Dette er med på å vise plasseringen av feltet både gjennom foto og film, men det er også mulig å lage 3D-modeller basert på dronefotoene som kan supplere fotogrammetrien.
Kristin Eriksen styrer dronen som kan sees rett over feltet. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.
Oversiktsbilde som viser feltets plassering. Dronefoto: Kristin Eriksen, NTNU Vitenskapsmuseet.
Alle dokumentasjonsmetodene er egnet for å dokumentere bergkunst, og metodene supplerer hverandre i tolkningen av figurer og felt. Det kan være at en metode avdekker noe, som en annen ikke gjør. Det er derfor viktig at en benytter seg av flere metoder for å samle inn mest mulig informasjon. Vår praksis støtter derfor både tradisjonelle og nye metoder, og vi mener det er bredden av metoder som sikrer kildegrunnlaget best for ettertiden.
Det var min mann, Ivar Forbord som oppdaga feltet så vi synes det er spanande å fylgja med på det som skjer. Det ligg like ved der vi bur, på ein av nabogardane her på Skatval.
Hei, det var godt sett! Disse figurene er sterkt skadet, og ikke minst må man være veldig heldig med lysforholdet for å kunne se figurene. I flatt lys eller overskyet er det flere av figurene som nesten er umulig å se. Flott at dette ble oppdaget og ikke minst varslet om, slik at vi nå har mulighet til å sikre kildematerialet for ettertiden. Vi kommer til å legge ut mer etter hvert som vi starter etterarbeidet og rapportskrivingen.