Etter tre hektiske, fuktige og spennende uker er den arkeologiske utgravinga på Gjøysa gnr. 40 bnr. 1 i Forsand kommune fullført. Utgravingsfeltet ligger på nordsida av kirkegarden ved Forsand kirke og bakgrunnen for undersøkelsen er behov for utvidelse av kirkegarden.
Området
Undersøkelsesområdet ligger på ei stor moreneflate, Forsandneset, som strekker seg utover som ei frodig landtunge i møtepunktet mellom fjordarmene Lysefjorden og Frafjord. Ved etablering av parkeringsplassen ved Forsand kirke ble det i 1990 ved en tilfeldighet oppdaget et langhus fra folkevandringstid (400-550 e.Kr.). Langs veien inn til parkeringsplassen er det påvist seks kokegroper der to av dem er datert til den foregående perioden, yngre romertid (150-400 f.Kr.). I ytterkantene av den samme moreneflata som årets utgravingsfelt ligger på har vi gjennom utgravinga i Bergevik i 2013 og registreringa av Gustavstykkjet i 2003 kjennskap til store bosettingskonsentrasjoner. Og sist men ikke minst ligger årets undersøkelsesområde kun 2 km fra den 2000 år lange og intensive bebyggelsen på Forsandmoen.
Jo, det finns dårlig vær 1. Ester Hofman van de Lagemaat dokumenterer oversvømte Hus 1 (med grønne plater) og Hus 2 (med røde plater).
Jo, det finns dårlig vær 2. Jon Husvegg er for en gangs skyld litt oppgitt over store nedbørsmengder over Ryfylke.
Hus under kirkegard
De registrerte bosettingssporene som berøres av utvidelsen av kirkegarden (id. 95291) viste seg å være tre til fire langhus. To av bygningene fortsetter inn under eksisterende kirkegard. Deler av det best bevarte huset var anlagt på ei veldrenert flate av fin sand, noe som er et sjeldent tilfelle i forhold til Forsands øvrige bosettingsflater anlagt på grove morenemasser. Den nordlige delen av huset som lå innenfor planområdet ga et detaljert innblikk i bygningens konstruksjon og bruk. Blant de mange gjenstandsfunnene fra feltet kan nevnes leirkarskår fra hankekar, et skiferlokk og to flintskrapere. Vi antar at de undersøkte langhusene kan spenne i tid fra eldste bronsealder (1800 f.Kr.) til eldre romertid (1-150 e.Kr.), men dateringene som vi kommer til å sende inn fra forkullet plantemateriale vil gi oss eksakt tidfesting av den nyoppdaga bosettinga nord for kirka.
Hus 1 markert med grønne plater og Hus 2 markert med røde. Mens Hus 1 har bevarte spor etter vegger og rester av gulvlag, ble det kun funnet spor etter takbærende stolpehull og groper i Hus 2.
Årets utgravingsfelt sett mot Lysefjordbrua. Undersøkelsen i Bergevik i 2013 ligger på samme moreneflate, til høyre i bildet.