Ime Myrane er den nest største av fire lokaliteter på prosjektet E39 Kanten, og nå som vi passerer halvveis i undersøkelsen har det kommet fram steingjenstander fra både eldre og yngre steinalder på Ime, så vel spor etter hasselnøttrøsting, spørsmålet nå er derimot om det også er rester av en hyttetuft vi har kommet over.
Mesolittiske aktivitetsområder i vannkanten
Etter avtorving og den innledende prøveundersøkelsen kom det frem tre tydelige konsentrasjoner av steingjenstander på den større kollen som utgjør den nordlige halvdelen av lokaliteten. I dag ligger denne kollen 7-18 meter over dagens havnivå, avgrenset av den store Imesletta i øst og sørøst, og avskjermet av en større åsrygg mot nord og en skogkledd høyde mot vest-nordvest.
Flatene befinner seg på nivåer eller nærmest terrasser på kollen, tydelig topografisk avgrenset fra hverandre. Den øverste er flate A (rød) og ligger 12,5 meter over dagens havnivå, mens like nedenfor ligger flate B (grønn), som befinner seg 11 moh. Flate C (gul) ligger 8,5 meter over havet, noen høydemeter over dagens Imeslette.
Under deler av steinalderen var strandlinja på Kanten opp mot 7-8 meter høyere enn i dag. Da var Imesletta en del av en fjordarm. Kollen på Ime var altså et lite nes, og lokalitetene vi graver, lå inne i en lun bukt. For mens vinden kan ta godt på andre deler av Kanten, er det oftest langt roligere og mer stabile forhold på Ime. Det er derfor lett å forestille seg at dette var et område som også var forlokkende for flere tusen av år siden – noe de til nå over 4000 steinfunnene fra lokaliteten vitner om.
Funnene består for det aller meste av fragmenter og avslag, med flint som den dominerende råstofftypen, men det er også en del flekker, primært mikroflekker, og en håndfull koniske mikroflekkekjerner. Den ledende (sekundærbearbeida) funnkategorien på Ime, er derimot de 11 øksene.
Figur 1: Bearbeida dronefoto fra Kanten og Ime. Øverst er de tre konsentrasjonene fra toppen av kollen markert inn, så vel som en fjerde flate i bunnen av kollen og ned mot den sørlige halvdelen av lokaliteten (sett mot nord). Nederst er hele lokaliteten markert med rødstiplet linje og havnivået hevet omtrentlig 7-8 meter (sett mot vest-nordvest). Dronefoto: Steinar Kristensen.
Figur 2: Ti av øksene funnet på de tre flatene på kollen. Øverst til venstre er de tre såkalte nøstvedtøkser, etterfulgt av ei øks vi ikke helt vet hva er ogen helslipt firesidig bergartsøks fra neolitikum. Nederst til venstre er ei firesidig vestlandsøks og deretter de fire trinnøksene. Foto: Anette Sand-Eriksen.
Boplassflate og mødding
På flate A, øverst oppe på kollen, er det to tydelige konsentrasjoner med funn, i den ene av dem er det i tillegg til steingjenstander også en større mengde stein, noe kull, hasselnøtter og skjellfragmenter. Dette stein- og funnrike området skiller seg fra den ellers så steinfrie flata, og den rådende arbeidshypotesen i felt er derfor at området indikerer en utkastsone eller en slags mødding. Nord og nordvest på denne flata er det ikke bare steinfritt, men det er også langt færre funn. Her ble det derimot funnet ei trinnøks. Ved graving av lag 2 i dette området kom det fram et mørkt, fett kulturlag, hvor det ble funnet både kull og hasselnøttskall, men fortsatt ingen spor av steingjenstander.
De siste dagene har vi derfor gravd noen testruter for å sjekke hvor stor utstrekningen er på det mørkere laget og om dette faktisk kan være spor etter en hyttetuft på denne boplassflaten. Laget er omtrent 3,5 x 2,5 meter, og virker å ha et sentralt plassert stolpehull, og det blir spennende å avdekt og snittet strukturen i dagene fremover.
Figur 3: Oversiktsfoto sett fra toppen av kollen ned mot Imesletta. På flate A er tufta og det sentralt plasserte stolpehullet markert med rødt, mens den mulige møddingen er markert med hvitt. Under presenningen mot venstre side av bildet er hasselnøttrøsteplassen. Ved en strandlinje som var 7-8 meter høyere, ville strandkanten gått like bak arkeologene. Foto: Anette Sand-Eriksen.
Hasselnøtt på menyen
Vi har også funnet en liten røsteplass for hasselnøtter, bestående av en grop kledd med flat varmepåvirket stein. Ved sålding av massene ble det funnet en god del hasselnøttskall, men nesten ikke noe kull.
I dag rister vi hasselnøtter i ovnen til skallet sprekker, og det vi har funnet på Ime, er i prinsippet det samme. Hasselnøtter skal gjerne røstes ved kontrollert og ikke for høy varme, det er derfor sannsynlig at steinene har blitt varmet et annet sted og flyttet over til gropa for røsting, noe som passer med at det ikke er funnet noe særlig kull. I tillegg til selve røsteplassen, finner vi jevnt spredt hasselnøttskall på alle de tre flatene, så det er ingen tvil om at det sto hasselnøtter på menyen på Ime i mesolitikum.
Figur 4: Hasselnøttrøsteplass – en grop i bakken kledd med varmepåvirka stein. Det er funnet en god del brente hasselnøttskall i fyllmassene i gropa, men også generelt over det meste av Ime. Foto: Anette Sand-Eriksen.
Og et hint av neolitikum
I tillegg til den lille, men svært flotte firesidige bergartsøksa fra neolitikum, har det også blitt funnet to A-spisser fra yngre steinalder på lokaliteten. Pilspissene ble funnet på en fjerde funnførende flate (blå), som ligger på sørsiden av kollen og noe lavere enn de mesolittiske flatene. Så i tillegg til å få avklart om vi faktisk har en tuft, og undersøke om det kan være andre strukturer på kollen, skal vi i ukene fremover også få undersøkt det som virker å være minst ett neolittisk aktivitetsområde på den sørlige halvdelen av lokaliteten Ime.