Det første Norark-innlegget om Gravhaugen i rundkjøringen ble skrevet midtveis i utgravningen på Halmstad i Rygge. Her ble lokaliteten og funn fra den minste gravhaugen presentert, i tillegg til undersøkelsen av to av kvadrantene i den største haugen. Dette innlegget vil fokusere på den videre undersøkelsen og funn fra og under den største gravhaugen.
Kjernrøys i den største haugen, etter fjerning av jordmasser. Fotograf: Kristin Orvik
Etter at jorden var fjernet i alle fire kvadranter fremkom en tilnærmet sirkulær kjernerøys med en diameter på ca. 8,5 meter. Et tydelig steinfritt område i røysen er trolig spor etter en plyndringsgrop, men det ble ikke gjort noen funn som kan fortelle oss når gropen ble gravd eller om de som gravde her fant det de var ute etter. Da gropen ikke hadde truffet sentrum av røysen håpet vi at en urørt grav fremdeles ville ligge under steinene.
Steinene i røysen ble fjernet kvadrantvis, dels ved hjelp av gravemaskin. Som i den mindre haugen lå det også her et mulig dyrkningslag under steinene og det ble funnet ardspor under dyrkningslaget.
Ardspor under dyrkningslaget. Fotograf: Kristin Orvik
I tillegg til ardsporene ble det også påvist bosetningsspor under gravhaugen. Det ble gjort funn av stolpehull, en nedgravning og en avfallsgrop med keramikkskår og en fragmentert dyretann. I og med at området rundt gravhaugen var asfaltert hadde vi ikke mulighet til å undersøke hvor stort dette boplassområdet opprinnelig har vært, men i forbindelse med registreringene til Østfold fylkeskommune ble det påvist en grop datert til romertid og et dyrkningslag datert til førromersk jernalder noen titalls meter sørøst for gravhaugene. Det er mulig de påviste strukturene skal sees i sammenheng med disse aktivitetssporene.
Her har vi gravd oss gjennom dyrkningslaget for å avdekke en avfallsgrop liggende under. Fotograf: Andreas Opstad Larsen
Den siste uken var det fremdeles ikke påtruffet noen grav i kjernerøysen. Etter at stein fra alle kvadrantene var fjernet og profilene dokumentert gjensto det å fjerne profilbenkene. Under den nordlige profilbenken dukket det opp en avlang nedgravning. Strukturen ble snittet, men det ble verken gjort funn av bein eller andre gjenstander. Det ble besluttet å tømme strukturen med spade, men da det dukket opp noen keramikkskår gikk vi over til mer skånsomme utgravningsredskaper. Det viste seg at det lå to godt bevarte keramikkar og én gjenstand av tre og jern i strukturen.
Det ene karet var fremdeles intakt. Det er 12-13 cm høyt og kan, med utgangspunkt i dekoren, bestemmes til yngre romertid (200-400 e.kr.). I Østfold er det tidligere gjort funn av (minst) 17 skjelettgraver med keramikkar satt ned i graven (Rødsrud 2010:54). De fleste av disse gravene er datert til yngre romertid og overgangen mellom romertid og folkevandringstid. Selv om det ikke ble funnet bein i nedgravningen med keramikkarene har vi grunn til å tro at dette også har vært en skjelettgrav.
Nest siste dag i felt og all ledig arbeidskraft brukes til å grave frem karene. Fotograf: Christian Lindh
I og med at det ene karet er helt, har massene i det ligget beskyttet. Et røntgenbilde viser likevel at det trolig ikke skjuler seg gjenstander eller brente bein i karet. En mulighet er at det opprinnelige innholdet har vært organisk og at det nå er nedbrutt. Forhåpentligvis kan vi klare å finne ut hva som har vært oppbevart i karet ved hjelp av naturvitenskapelige analyser av massene i karet og selve keramikken.
Det lille hele karet funnet i en mulig inhumasjonsgrav under gravhaugen i rundkjøringen. Fotograf: Christian Lindh
Arbeidet ble avsluttet i felt i midten av juli, og nå starter etterarbeidsfasen. Jordprøver skal sendes til naturvitenskapelige analyser og brente bein skal osteologisk analyseres. I tillegg skal bein og kull C14 dateres.
Utgravningsresultatene indikerer at det har vært mye forhistorisk aktivitet ved trafostasjonen på Halmstad. Først en periode med boplassaktivitet, deretter en periode hvor området trolig ble dyrket opp. Gravhauger ble så anlagt over sporene etter den eldre aktiviteten. Etter at området ble benyttet som gravfelt har det tilsynelatende stått uberørt i en lang periode, inntil man i 1970 valgte å bygge en trafostasjon her og konkluderte med at den beste måten å komme seg rundt en gravhaug på var med en rundkjøring.
Litteratur:
Rødsrud, C. L. 2010. Drikk og lev vel! Gravkeramikk som kilde til gjestebudskultur i eldre jernalder, i Gundersen og Eriksen (red.) På sporet av romersk jernalder, s. 50-63. Nicolay skrifter 3, Oslo.