Et av de merkeligste fenomenene , eller anleggene, i år er to belter/søkk i terrenget fylt av dyrkingslag og stein. Typisk nok går disse inn under feltets grenser men de to arealene er så like i profil at vi tror de henger sammen. Det ene beltet er 17 meter bredt, det andre 10 meter bredt og totalt er rundt 250 m2 er avdekket. Lagene med stein ligger godt beskyttet under 1,5 meter med dyrkingslag og det er i dyrkingslaget funnet keramikk av eldre jernalders type (ergo er steinlaget antatt å være like gammelt eller eldre).
Arkeolog Paul Murphy like ved røysen i kanten av steinlaget. Legg merke til de tjukke dyrkingslagene i profilet.
Disse to arealene viste seg fort å være massive forsenkninger og i bunn er det torvholdige avsetninger som antyder at det har vært stillestående vann eller myr i forsenkningene. Vår første tanke var derfor at det her må dreie seg om rydningsstein dumpet i et fuktig område. Denne teorien begynte fort å slå sprekker da vi renset opp i laget. Steinene var sortert på en måte som vi ikke vanligvis ser i rydningsrøyser. I forbindelse med et 20 cm tjukt siltholdig lag (som også inneholder kull, brent leire og enkelte ubrente dyretenner og bein) var det anlagt tett med nevestore steiner og i den ene kanten var det helt tydelig en røys. Blant røysenes steiner er det minst to underliggere til skubbekverner og det hersker ingen tvil om at røysen er menneskeskapt.
Detaljfoto av røysen.
Teoriene våre endret seg derfor fra rydningsstein til mulig steinlagt gårdsplass eller veisystem. Men hvor hører røysen hjemme i dette bildet? I kanten av steinlaget er det i tillegg en enorm grop (mulig grophus). Er denne en del av komplekset? Kan det være snakk om graver selv om de ligger i en dump? Eller er det del av ritualer hvor nettopp beliggenheten i et våtmarksområde er viktig?
Vi har ennå ikke undersøkt selve røysen og det blir spennende å se om den kan by på noen overraskelser.