På felt N3 på Torgårdsletta avdekket vi blant annet spor etter et gravfelt!
Selv om gravhaugene i dag er borte kan sporene etter dem ses i undergrunnen i form av fotgrøfter (grøfter gravd rundt gravhaugene) og graver. Til sammen ble det påvist spor etter minst ti runde gravhauger, hvorav alle unntatt to hadde synlige graver i midten. Det ble også avdekket fem parvise parallelle avlange grøfter, hvorav i hvert fall ett par var spor etter en langhaug. I tillegg ble det gravd en håndfull små kremasjonsgraver og to større graver uten synlige fotgrøfter rundt.
Grava etter opprensning. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Den siste grava som ble gravd på felt N3 var så utydelig at den i utgangspunktet ikke ble registrert som en grav, et inntrykk som ble forsterket av at den i motsetning til de andre store gravene også manglet spor etter fotgrøft rundt.
Mer av grava er renset frem, og en del av steinene i ytterkanten er synlige. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Gravenes synlighet i undergrunnen varierte veldig med værforhold og fuktigheten i undergrunnen. Da alle de andre gravene var gravd og det var på tide å avslutte feltet, ble det lagt merke til at denne graven igjen avtegnet seg noe mørkere enn området rundt. Usikker på om dette bare skyldtes den tidligere opprensningen ble grava undersøkt med krafse – helt til det plutselig dukket opp en klinknagl! Først da ble det konstantert at dette virkelig var en grav, og at den i motsetning til de andre må ha blitt fylt igjen med sandgrus fra undergrunnen. Etter dette ble grava ordentlig opprenset igjen, og deretter forsiktig gravd med graveskje. Først ble det gravd kun etter den opprinnelige formen på strukturen i overflata, men etter hvert ble massene i grava mykere og mer jordholdig enn undergrunnen rundt.
Skjoldbule og et mulig håndtak. Foto: Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Snart begynte det å dukke opp flere nagler. I likhet med flere av de andre gravene lå de fleste naglene i ytterkanten av grava, noe som kanskje kan indikere at det har vært en kiste der. I tillegg lå det påfallende mange steiner langs ytterkantene av grava. En av de første større gjenstandene som ble avdekket var en godt bevart skjoldbule! Dette var halvkuler av jern som holdt treskjoldene sammen og beskyttet neven. Skjoldbulen lå helt inntil gravkanten, og må enten ha manglet resten av skjoldet eller blitt flyttet på etter at resten av skjoldet var borte. Det siste virker lite sannsynlig, siden et mulig håndtak ble funnet rett ved siden av.
Lucy forbereder opptak av skjoldbulen. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Skjoldbulen sett undenfra. På siden hang biter av tekstil! Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Da det nesten samtidig dukket opp en større sammenhengende ansamling jerngjenstander (muligens hesteutstyr), ble det klart at her måtte vi ha hjelp av teknisk konservator! I de neste dagene ble derfor Lucy Skinner fra Vitenskapsmuseets laboratorium med. Så ble de større og/eller skjørere gjenstandene pakket inn med voks og bandasjer av Lucy, og til slutt tatt opp samlet i en ”pakke”. Noen av de ekstra skjøre gjenstandene ble tatt opp ved å stikke aluminiumsplater under gjenstandene og en del ekstra undergrunnsmasser. Disse vil nå bli røntgenfotografert på laboratoriet, og kan deretter forsiktig undersøkes innendørs, med bedre lys og plass, og med eventuelt nødvendig ekstrautstyr lett tilgjengelig.
Det mulige hesteutstyret renses forsiktig frem. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
En lengre jerngjenstand, muligens et kort sverd. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
Det siste funnet som ble tatt ut inneholdt flere bronsegjenstander, hvorav den ene var en oval bøyle, og den andre en trebelagt plate med hull. Det skal bli spennende å finne ut av hva disse og de mange andre ubestemmelige gjenstandene er, og ikke minst hva det kan fortelle om personen som har ligget gravlagt her!
Grava med diverse innpakkede gjenstander før opptak. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet
En eller flere bronsegjenstander kan skimtes gjennom massene. Foto: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet