Rest av langhauger?

På feltet har vi nå avdekket det vi mener er rester etter to hauger. Begge kan karakteriseres som langhauger selv om de er korte langhauger.

Det vi finner er avtrykk etter grøfter (såkalte ”fotgrøfter”) rundt haugene. Disse er i løpet av årene fylt med matjord og vises i form av mørke bananfomede nedgravninger. På den ene vi har funnet er bare den ene grøfta bevart. På Torgårdsletta utenfor Trondheim har vi de siste årene gravd seks slike rester etter langhauger. Selve haugene er planert bort men det som befinner seg under bakkenivå er bevart. På Torgårdsletta var det bare én av langhaugene som hadde en bevart grav. Vi vet ennå ikke om det er bevart noen graver i dem vi har funnet på Tingvoll i Steinkjer. Langhauger dateres vanligvis til yngre jernalder (600-1000 e.Kr.) og viser seg ofte å inneholde kvinnegraver. På Klüvers skisse fra 1815 er det tegnet inn seks langhauger. Den ene ligger nær, eller i, det område vi graver. I tillegg beretter Schøning i 1775 om ytterligere seks langhauger. Det kan derfor hende at det har vært så mange som 12 langhauger i alt.