Rett etter påske startet Universitetsmuseet i Bergen opp en arkeologisk undersøkelse i Svanevågen, som ligger ca. midt i Øygarden kommune i Hordaland. I forbindelse med regulering av området påviste Hordaland fylkeskommune denne lokaliteten i 2014. De gjorde da funn av et førtitalls artefakter i tre positive prøvestikk, i et mulig kulturlag. Laget ble datert til tidligneolitikum, mer konkret i en periode mellom 3955 og 3770 f.Kr. som utgjør den første delen av yngre steinalder. Selve utgravingen ble til sist utløst av et presserende behov for å anlegge vann og avløp til en planlagt barnehage i nærområdet.
Hvordan grep vi lokaliteten an?
På oppstartsdagen i felt tok vi utgangspunkt i fylkeskommunens prøvestikk, som vi lokaliserte og tømte, og ved å se på lagfølgene i stikkene avgjorde vi hvilket nivå vi skulle legges oss på med tanke på avdekking. Videre ble vegetasjon og torvlag fjernet med gravemaskin, så tett ned på kulturlaget som vi kunne uten å forstyrre eventuelle strukturer eller intakte funnkonsentrasjoner. Etter avdekkingen antegnet det seg en tydelig oppbygd plattform av et svart, fett kulturlag med en god del trekull og en mengde med forvitret stein. For å gripe an dette laget gravde vi tre sjakter, som til sammen ga oss et kryssende tverrsnitt av lokaliteten. Og det var i denne forbindelsen at vi skjønte at lokaliteten vår skilte seg ut fra «vanlige» boplasser fra steinalderen.
Siste finish av den maskinelle avdekkingen. Nedenfor flaten kom det til syne slette bergflater rett under torven, som vil ha vært svaberg i yngre steinalder da sjøen har stått like opptil lokaliteten.
Tegn på spesialisering av boplassen
I en rute på 50 x 50 cm i sjakten fant vi nemlig fire steinøkser. Og dette økte på til vi i skrivende stund har funnet 14 økser, som varierer fra kasserte eksemplarer til tilnærmet hele økser. De aller fleste er av typen vespestadøkser, og føyer seg slik sett godt inn i den tidsrammen som ble antydet ved fylkeskommunens 14C-datering. Det skal nevnes at vi har et par slengere fra eldre og yngre perioder, en trinnøks som hører til i eldre steinalder, og en liten meisel som trolig skal plasseres i tid i senneolitikum, altså helt i slutten av yngre steinalder. Det høye antallet av steinøkser i forhold til lokalitetens beskjedne størrelse er spesielt, og gir oss grunn til å tolke dette som en oppholdsplass hvor de har holdt på med spesialiserte aktiviteter, heller enn at den er en regulær fangstboplass. Kanskje har de bygget båter her inne i viken?
To av øksene fra Svanevågen, disse to ble funnet samlet innenfor en rute på 50 x 50 cm x 5 cm tykkelse. Øksene har spor etter bruk, og viser også tegn på at de har blitt skjerpet opp.
Spor etter en bolig?
Det er som nevnt store mengder av vitret stein i kulturlaget. Spesielt i vestlig del der «plattformen» av kulturlag er tydeligst er det tettpakket med slike stein, noe som får oss til å tro at dette kan være et varmegulv i en huskonstruksjon. Tanken er at man har varmet opp stein, som vil holde på varme over en tid, og dermed har fungert som en varmekilde inne i et telt eller en tuft.
Et situasjonsfoto ved graving av kulturlaget i den vestlige delen av flaten, der vi hadde en tydelig oppbygd plattform av kulturlag. Laget er godt synlig i de to profilene. Profilbenkene står igjen foreløpig som utgangspunkt for uttak av dateringsprøver.
Vi har nå akkurat fullført prosjektet og pakket oss inn fra felt, og vil nå jobbe videre med å avklare om de tolkningene vi har gjort oss til nå holder mål. Fokuset vil være på datering av trekullprøver fra utvalgte kontekster, og vi vil sette igang arbeidet med å gå igjennom alt funnmateriale vi har samlet inn.