Skjermet fra nordavinden, med nærhet til forhistoriske fiskebanker. Steinaldertufter i et tettbygd nabolag. Myrlag med utallige sjikt. Seige kulturlag og feite funn. Og en profil som ikke er til å bli klok av. Første NORARK-innlegg om Rakvåg ligger her.
I denne posten skal vi se litt på stratigrafien i og under myra. Bli også med i Facebook-gruppa vi er med i: «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».
Myra – et kartotek
Store deler av innmarka på Rakvåg ligger under flere meter tykk myrtorv. I en jordprofil inn mot nordkanten av myra, på Rakvåg 3, er det registrert hele ti kullholdige sjikt i myra. Ved registreringen ble dette tolket som avsvviing, og bunnen av myrprofilen ble datert til senneolitikum. Kanskje står vi her med et kartotek over både menneskelig aktivitet og flora og fauna over flere tusen år? Det siste tiåret har vi fått dokumentert en del tilfeller av tidlig jordbruk i overgangen steinalder-bronsealder her i nordfylket, men kunnskapen om tidlig jordbruk er langt fra komplett. Paleobotanikere fra Universitetsmuseet i Bergen har i høst tatt ut kasseprøver gjennom hele profilens høyde. Myra skal analyseres for makrofossiler (for eksempel korn) og pollen fra de ulike lagene, som igjen skal kombineres med tidfesting gjennom radiokarbondateringer. Sammen med data fra andre steder i regionen kan dette bidra til en mer helhetlig forståelse for det bebodde landskapet gjennom forhistorien på Otrøya og regionen rundt. Mer om dette og fine bilder kan du finne her.
Under myra – vann, kull, og silt
Like under myra ligger det tykke silt-sandige avsetninger. Under dette igjen ligger det kulturlag, med store mengder flint, brente hasselnøttskall, kull, skjørbrent stein. Feite, seige masser – steinalderens kulturlag slik vi kjenner det fra Trøndelag til Sørlandet. Men på Rakvåg 3 er kulturlaget iblandet silt/sand fra sedimenter både over og under. Kulturlaget er åpenbart spor etter gjentatt bosetning, men hvordan ble de andre lagene avsatt?
For å nærme oss dette spørsmålet må vi først snakke om havet. Nesten alle kjente steinalderboplasser i lavlandet ligger tett innpå samtidig strandlinje. Så også på Rakvåg. Gjennom store deler av seinmesolittisk tid, siste del av eldre steinalder, var havnivået i området ved omtrent 11-12 meter over nåværende havnivå. Dette tilsvarer omtrent 2000 år ved 6500-4500 f.Kr. Kartet under viser hvordan Rakvåg vil ha sett ut i dag om vannet stod 13 meter høyere (en meter lagt til grunnet senere torvvekst). Bildet med blå strek viser omtrent 12 meter høyere vannstand.
Strandvoll?
Kulturlaget på Rakvåg 3 ligger på omtrent 11,5 til 13 meter over nåværende havnivå, omtrent ved samtidig øverste flomål. I denne perioden dannet det seg strandvoller rundt omkring langs kysten. Disse bygget seg opp gjennom korte og lange episoder der bølger møtte land, kastet opp og dro ut sedimenter. Disse består ofte av mer eller mindre sorterte forekomster av grus, sand og stein. I kontrast til denne blandingen er siltsanden på Rakvåg 3 påfallende homogen. Men kanskje er ikke dette uventet akkurat her? Rakvåg ligger mye mer beskyttet til enn mange av de klassiske transgresjonsvollene. Vi bør kanskje forvente at transgresjonsavsetningene på Rakvåg 3 er av en annen karakter enn vollene man for eksempel finner langs de langt mer eksponerte strendene på Nordøyene.
Silta på Ormen Lange
Så hvor kommer silten fra? Vi kan returnere til våre tre kilo med referanselitteratur fra Ormen Lange. Et siltig lag lå også her over noen av de mesolittiske bosetningslagene – spesielt på den velkjente lokalitet 68 – Søndre Steghaugen (se s. 396-398 og 590). Ved Ormen Lange ble det diskutert om dette kunne være et forvitringslag, eventuelt en sekundær transgresjon, altså at sjøen har vasket over nok en gang. Og der var laget akkumulert etter 4000 f.Kr. Vi kan ikke sikkert konkludere på nåværende tidspunkt, men heller anerkjenne likheten, ta ut prøver og høre hva dere andre tror.
Grove masser og en «siltdølp»
Usorterte heterogene og grovkantede steinholdige avsetninger ligger mot bunnen av profilen, spesielt mot sør (venstre i profilen). Kan dette være tapestransgresjonens voll, dannet av storm og flo da havet var på det høyeste? Eller er det delvis utvaskede rester av et ras (moreneavsetninger?) som har sklidd ned de bratte bakkene i nord, og deretter ble del av stranden? I øvre kant av dette laget finner vi en overleiret torvhorisont.
Den underligste hendelsen i profilen finner vi imidlertid midt i: For hva er den svært markerte «dølpen» av påfallende homogen grå siltsand? Er denne naturlig dannet? Har sjøen skyllet innover en voll og gravd ut en dølp i bakkant, som siden ble fylt opp av finsorterte sedimenter? Eller er denne menneskeskapt, gravd ut, en slags brønn eller fangstinnretning? Og er den relatert til resten av silten på lokaliteten? Dølpen er iallfall ung nok til at deler av kulturlaget har seget ned i bunnen fra sidene. En hurtigdatering av kulturlaget i bunn har foreløpig måling til omtrent 5400 f.Kr. Det lå ikke bevart kulturlag over fyllet eller oppå det steinholdige laget like i vest (venstre).
Myr og silt
En ting er uansett klart. Rakvåg 3 representerer en omfattende akkumulasjon gjennom lang tid med skiftende klima, landskapsendringer og variasjoner i menneskelig aktivitet. Rakvåg 3 er et imponerende arkiv over menneske og miljø fra eldre steinalder frem til i dag.
Hva er din tolkning av hva vi ser i profilen på Rakvåg 3? Skriv gjerne i kommentarfeltet under eller kontakt oss via «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».