Henrettelse, ofring, begravelse? Eller tre ting på en gang?

Myrskjelett er en sjelden funnkategori i norsk sammenheng. Samlet kjenner vi omkring 15 skjelett med dateringer innenfor ulike tidsperioder, fra steinalder til middelalder. Av disse er det en gruppe på sju fragmentariske skjelett som er datert innenfor yngre bronsealder og førromersk jernalder. Samtlige av disse har fremkommet på Hedmarken, nærmere bestemt i Stange, Ringsaker og Hamar (Vang). De sju fragmentariske skjelettene er knyttet til fem funnsteder. Myrskjelettene funnet i Norge kan ha sine paralleller i de danske moselikene, men bevaringsforholdene i de norske myrene gjør at likets bløtdeler ikke konserveres slik tilfellet er i de danske høymyrene. At det kun er på Hedmarken det har fremkommet myrskjelett fra denne perioden kan til dels ha sammenheng med det kalkrike jordsmonnet som gir gode bevaringsforhold for bein, men dette er neppe hele forklaringen.

I de tre første ukene av september gjennomførte Kulturhistorisk museum undersøkelser i våtmarksområdet Starene under gården Østby i Stange kommune, Hedmark. Foranledningen var funn av et lårbein fra menneske i november 2013. C14-datering til 360 – 160 f.Kr. viste at lårbeinet var fra førromersk jernalder, og osteologiske analyser har slått fast at beinet har tilhørt en ung kvinne i alderen 20 – 30 år.

Undersøkelsesområdet utgjør en liten del av et større våtmarksområde. I vekstsesongen pumpes vannet ut av området, men slippes tilbake igjen om høsten. En særdeles tørr sommer, samt flott vær i undersøkelsesperioden, bidro nok ytterligere til at vi stort sett hadde svært gode arbeidsforhold under utgravningen, og opplevde å grave på nærmest tørr bunn i en myr. Ved undersøkelsen ble det åpnet et område på ca. 70 m² og de øverste lagene av matjord og torv ble fjernet maskinelt ned til en dybde på rundt 1, 40 m. Under avdekking fremkom en del dyrebein, og allerede den andre dagen stakk nok et lårbein opp fra myra. Per Holck, Professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, kunne bekrefte at lårbeinet kom fra et menneske, og at det denne gangen var et høyre lårbein. Lårbeinet som fremkom i fjor vinter kommer fra venstre side.

Da avdekkingen med maskin var gjennomført ned til en dybde hvor vi ønsket å bruke finere gravemetoder, ble graveflaten inndelt i et rutesystem. Inndelingen i ruter gjorde det lettere å holde oversikt over undersøkte områder, og funn som fremkom ved vannsålding. Underveis i undersøkelsen hentet vi inn arkeobotaniker Annine Moltsen for å ta ut prøver av profiler gjennom myra. Prøvene ble tatt ut for å undersøke myras avleiringsforhold og for å ta ut daterbart materiale slik at de ulike lagene avsatt i myra kan aldersbestemmes. Et viktig aspekt ved analysene er å fastslå om det har vært åpent vann eller myr på deponeringstidspunktet. Analysene av prøvene vil også brukes til å få kunnskap om myras nærmiljø. Det er for eksempel interessant om myra har ligget sentralt eller perifert i forhold til bebyggelsen i førromersk jernalder. Foreløpige tolkninger av lagene tyder på at deponeringene er foretatt i åpent vann.

Da undersøkelsen ble avsluttet satt vi igjen med ett lårbein fra menneske i tillegg til mange funnposer med dyrebein. Dyrebeina fremkom i ulike dybder, men undersøkelsesområdet var preget av dreneringsgrøfter og beina var i ulik grad beveget ut av sin opprinnelige kontekst. Det er av den grunn knyttet stor spenning til datering og bestemmelse av beina. I tillegg til bein ble det også gjort funn av tre staur som var tydelig tilhugget i den ene enden. Disse stod nærmest på rekke og så dypt i myra at de umulig kan være av nyere dato.

Det har ikke vært mulig å fastslå dødsårsak basert på de fragmentariske myrskjelettene som hittil har fremkommet i Norge. Flere av de danske moselikene, blant annet Tollundmannen, har bevart et rep rundt halsen som viser at henging trolig er dødsårsak. Ved ett av de norske funnene, fra Rytjernet i Hamar, ble det også funnet et rep. Repet er datert innenfor samme periode som antatt datering av skjelettet. Flere av moselikene fra Danmark har spor etter en trefoldig død i form av henging, slag/stikk og drukning. Dødsårsaken er imidlertid uavklart for en rekke funn også fra Danmark.

Hva som ligger bak deponeringen av døde mennesker i myr har vært et stadig tilbakevendende tema. At menneskene er nedlagt som offer til gudene var fra tidlig av en nærliggende tolkningsmulighet. Mengden gjenstandsfunn fra myrer og våtmarksområder fra ulike perioder av forhistorien, også fra bronsealder og eldre jernalder, viser at slike områder har vært ansett som svært egnede for kontakt med høyere makter. Spesielt er overgangssonen mellom land og vann, selve terskelen, trukket frem som det mest egnede sted for et offer. De store krigsbytteofringene fra Danmark, og spesielt de siste årenes utgravninger ved Alken på Østjylland, har vist at offerskikken i jernalder var kompleks. Nettopp det komplekse er nærliggende ved tolkning av myrskjelettene fordi det finnes flere mulige forklaringer, men uten at én trenger å være den rette. I sitt verk Germania beskriver den romerske historiefortelleren Tacitus germansk rettsorden og straff. Der fremgår det at «forrædere og desertører ble hengt i trær, mens feiginger, folk som har skulket unna i strid, og slike som har vanæret sin kropp, blir druknet i gjørmete myrer, med et flettverk av vidjer lagt over». Sett i en slik sammenheng er det nærliggende å knytte skjelettene til det perifere og avvikende, relatert både til deponeringen i avsidesliggende myrområder og til adferd. Kontrasten til den dominerende begravelsesskikken i perioden, kremasjon, er også påtakelig.

Arbeidet med funnmaterialet fortsetter utover høsten og vinteren. Detaljerte osteologiske analyser skal foretas av de to lårbeina. Noen av dyrebeina samt trestaurene skal sendes til datering, og resultatene derfra er det knyttet stor spenning til. Fortsettelse følger…

http://www.nrk.no/ho/nok-et-unikt-beinfunn-pa-hedmarken-1.11925501