I 2003 ble den planlagte rørtraseen til Ormen Lange dobbeltsjekket av NTNU Vitenskapsmuseet for å sikre at utbyggingen ikke berørte arkeologiske funn på havbunnen. Den ekstrasjekken skulle føre til de mest kompliserte marinarkeologiske undersøkelsene noen gang i verden.
De første undersøkelsene som ble gjennomført i regi av Norsk Hydro viste ingen marinarkeologiske funn lang undervannsruten i Bjørnsundet utenfor Bud i Fræna kommune. Overraskelsen var dermed stor da NTNU Vitenskapsmuseet i august 2003 oppdaget en 30-40 meter trestruktur synlig på havbunnen på 170 meters dybde. Så dukket det opp vinflasker, porselen og en skipsklokke på bunnen.
Første funnet i Norge
Blant stålskrog, fiskeutstyr, kjøkkenmaskiner og kjøkkenmøbler, oljefat, trillebår og en 1950-tallsbil hadde marinarkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet gjort det første funnet av et historisk dypvannsvrak i Norge.
Vraket ble oppdaget ttn av de få stedene der undervannsterrenget gjorde det nær umulig å flytte rørttraseen. Det ble derfor avgjørende å finne å dokumentere vraket i detaljer, sikre forskningsdata og å berge historiske gjenstander som kunne bli berørt av utbyggingen.
Arkeologiske utgravinger av sunkne historiske skip er vanskelig, selv på grunt vann. Å gjøre det på 170 meter er ekstremt kompleks. Og det var aldri gjort før.
Utviklet ny teknologi
For å kunne gjennomføre undersøkelsene av skipsvraket måtte det marinarkeologiske teamet fra NTNU Vitenskapsmuseet utvikle unik teknologi og nye utgravingsredskap for bruk på dypt vann.
En spesialdesignet fjernstyrt undervannsfarkost ble bygd og utstyrt med en rekke sensorer og verktøy. I tilegg konstruerte teamet en stor utgravingsramme i stål som ble plassert over akterenden av vraket. Den fjernstyrte undervannsfarkosten kunne koble seg til rammen og ved hjelp av tannhjul bevege seg i alle retninger rett over vraket uten å ødelegge de delikate gjenstandene og trestrukturene under.
Først i verden
Ved hjelp av en meget skånsom slamsuger avdekket arkeologene deler av det mer enn 30 meter lange skipsvraket og dokumenterte det unike funnet. Nesten 500 nøye valgte gjenstander ble brakt til overflaten for å kunne lære mer om vraket og dets historie.
Dette var første gang i verden at marinarkeologer gjennomførte en meget sammensatt arkeologisk utgraving av et vrak på dypt vann utelukkende ved hjelp av fjernstyrt utstyr og med en presisjon helt på høyde med arkeologiske undergravinger på land og på grunt vann.
Mer enn 1000 flasker ble funnet, både vin, champagne, konjakk, brandy. Man fant franske vinflasker, engelske tallerkener og navigasjonsutstyr, kinesisk porselen og tysk og nederlandsk keramikk. Også tysk mineralvann fra Selters og russiske mynter fantes i lasten.
Arbeidet pågår fremdeles
Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet holder fremdeles på med å undersøke og konservere gjenstandene. Selv om de ennå ikke har funnet identiteten til vraket, er det mye som tyder på at det dreier seg om et skip som var på veg til eller fra Russland. Skipet er trolig bygd på midten av 1700-tallet, og forliste tidlig på 1800-tallet. Skipsklokken som ble hentet opp er merket med 1745. Forhåpentligvis vil videre studier hjelpe arkeologene med å avdekke identiteten til skipet.
Utgravningene ble avsluttet i 2005. Siden 2006 gjennomfører det marinarkeologiske teamet et årlig miljøåvervåkningstokt på det historiske vraket for å dokumentere bevaringsforholdene og samle data sedimentasjonsraten på lokaliteten og eventuelle endringer i strømforholdene ved vraket. Dette Miljøovervåkningsprosjektet på lokaliteten skal iht. avtalen med tiltakshavere foregå i regi av NTNU Vitenskapsmuseet frem til 2016
Kontaktperson var professor Marek Jasinski