En ny gravesesong er godt i gang, og dette betyr et gjensyn med Ørlandet – et område rikt på kulturminner, med en strategisk plassering i munningen av Trondheimsfjorden. NTNU Vitenskapsmuseet har i senere år foretatt en rekke arkeologiske undersøkelser i kommunen, som sammen har bidratt til å gi oss en oversikt over aktivitet i området i jernalderen (500 f.Kr. – 1030 e.Kr.). Et nytt tilskudd til dette er årets undersøkelse på Opphaug, som underbygger troen på at området har sett mye aktivitet i denne perioden.
Kokegroper kommer til syne under avdekkingen med maskin. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Planområdet utgjøres av flere lokaliteter, men hovedfokuset for utgravningen er to felt rundt gården Hov. Gården ligger i et område med mye kulturminner, hvor den store gravhaugen på Opphaug er den mest kjente. Dette er en av tre monumentale storhauger på Ørlandet, hvor alle har ligget orientert mot sjøen, som stod høyere enn den gjør i dag. Tradisjonen forteller at det på en knaus like ved haugen på Opphaug skal ha vært et hov, og gårds- og stedsnavn som Hovstykket, Hovin og Hovsvangen vitner om dette.
Kokegroper, groper og stolpehull snittes og dokumenteres. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Med utgangspunkt i et kokegropfelt, og et felt med kulturlag, er målet at de undersøkte arkeologiske sporene skal gi oss økt kunnskap om karakteren til Hov, og også Opphaug som helhet. Det vil være interessant å se hvorvidt det er snakk om aktivitet som har foregått over et kortere tidsrom, eller om det er snakk om gjentagende bruk over lengre tid. Nå gjenstår siste fase av feltarbeidet, og deretter vil materialet fra utgravningen gjennomgås, og kullprøver fra kokegropene sendes til datering. Med utgangspunkt i svarene vi får, kan vi legge nye biter til den stadig økende kunnskapen om Ørlands forhistorie.
Ferdig avdekket felt, med et mørkt kulturlag lett gjenkjennelig nederst i feltkanten. Kokegropslokaliteten kan ses på andre siden av veien. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet