Mandag kl 09.00 seiler vi ut fra Longyearbyen med destinasjon Bjørnøya. Tiden frem til dette blir brukt på forberedelser til det 4 uker lange feltarbeidet. Det nærmer seg nå pakket og klart for delvis utgraving av avfallslag ved en russisk fangststasjon, og minst en grav som ligger ved fangstasjonen.
Kulturminnene ligger på en klippe som gradvis spises av erosjon, og vårt mål er å undersøke områder nærmest erosjonskanten for å dokumentere den delen av vår forhistorie som snart vil havne i havet. Mer om området vi skal undersøke får dere så fort vi kommer til Bjørnøya!
Eventyret som ligger foran oss får det til å krible i magen.
Lengselen etter å komme til et nytt sted og ta fatt på noe ukjent som virker så spennende. Å være arkeolog på vei ut på feltarbeid har aldri vært så uutholdelig.
Bjørnøya og havet rundt er naturreservat, her er det fugl, rev, hval, sel og til tider isbjørn og hvalross som råder. Naturen har i stor grad fått gå sin gang, slik at området og terrenget som møter oss er det samme som har møtt tilreisende turister, eventyrere og jegere i hundrevis av år. Vi ser frem til å få oppleve restene etter gamle fangststasjoner i storslått urørt natur, til å være omgitt av de samme fugleskrikene som fangstmenene hørte og til å få øye på dem slu reven som fangstmennene nikket anerkjennende til, eller kanskje de ristet på hodet og ytret en stille forbannelse over reven, for at den nok sesong klarte å lure godbitene ut av fellene uten selv å bli tatt.
Naturen blir en ramme som gir autensitet og øker fortståelse av- og nærheten til de menneskene vi kan se sporene etter. For arkeologer som til daglig gjør undersøkelser i jordbrukslandskap og byer i næheten av støyende veier og gravemaskiner så blir årets undersøkelser på Bjørnøya virkelig en opplevelse som vi føler oss priviligerte for å få erfare.
Seilasen til Bjørnøya
Utgravingslaget reiser ut med Polarsyssel på Sysselmannens årlige Bjørnøya-tokt. Den 500 km lange seilasen over åpent hav kommer til å ta i overkant av 1 døgn, men både tiden på overfarten og forholdene rundt landing på Bjørnøya er avhengig av vind og vær. Vi har fått høre at havneforholdene på Bjørnøya er utfordrende selv i rolig vær og dette er ikke særlig betryggende at Barentshavet er kjent for å være et av de mest urolige havområdene i verden. For å få folk og ustyr i land på den lille kaien på Bjørnøya er vi i utganspunktet avhengige å ankre opp et stykke fra land og losse på lettbåter som går frem og tilbake. Dersom det skulle være sjø så blir det vanskelig og farlig å få lagt til den lille lettbåten. Frykten for å havne i spagaten mellom kai og lettbåt over frådende iskalde vannmasser har aldri vært mer reel!
Polarsyssel til havn i Longyearbyen. Polarsyssel er en supply-båt med stort heli-dekk og god plass til lagring på dekket.
Forberedelser i Longyearbyen
Arild har vært på plass i Longyearbyen i over en uke for å pakke, planlegge og ordne. Det lages lister, kjøpes inn, sorteres og pakkes. På Bjørnøya bor det bare 9 personer som jobber på den metereologiske stasjoenen, og det er ingen rutetrafikk til øya. Glemmer vi å pakke med noe, eller dersom det ikke er noe vi vår tak i i Longyearbyen så er vi pent nødt til å klare oss uten. Sikkerhetskurs med skyting og våpenbehandling er også på agendaen. Isbjørnen er i dag en sjelden gjest på Bjørnøya men plutselig kan den være der, enten fordi den har lagt på svøm, eller fordi den har fått haik med et isflak. For å være forberedt på et eventuelt møte med verdens største landlevende rovpattedyr er det derfor påbudt å bære skremmemiddel.
For at både Bamse Brakar og vi skal ha best mulig forutsetninger for å komma helskinna fra et eventuelt møte så deltok vi i isbjørnsikringskurs. Vi fikk opplæring i bruk av signalpistol, knallskudd og rifle.