I løpet av den siste uka har Tromsø Museum kommet godt i gang med undersøkelsen av en båtgrav fra yngre jernalder. Grava er godt bevart, og framstår som tilnærmet intakt.
I 2017 ble det oppdaget menneskebein i en påbegynt veg til nytt boligfelt på Hillesøy på sørvest-siden av Kvaløya utenfor Tromsø. Dette var foranledningen til at en halv båtgrav fra tidlig vikingtid ble gravd ut. Ved nye registeringer høsten 2017 kom stevnen til nok en båt til syne. Ettersom denne båten delvis blir berørt av utbygging etter reguleringsplan som ble godkjent i 1986, dekker staten kostnadene for arkeologisk undersøkelse av funnet.
Avstanden mellom de to båtene har opprinnelig bare vært 2,5 meter. De ligger på en strandvoll rundt 5 meter over dagens havnivå, og er orienterte i nord-sør retning. På 1930-tallet ble det funnet nok en grav fra vikingtid på denne strandvollen, og det er dessuten registert to steinsettinger som kan være flatmarksgraver. Vi tror derfor at vollen har vært brukt som gravplass gjennom yngre jernalder.
I likhet med fjorårets båt er også denne i all hovedsak bevart bare som et mørkt avtrykk i den lyse skjellsanda. Det ser ut til å være svært lite intakt trevirke. Den forrige båten var ca 5 meter lang – denne er rundt 7,5 meter. Vi graver oss lagvis ned i båten, og følger innsiden på skroget så godt det lar seg gjøre. Gradvis tømmes båten for sand – og hud, spant, tofter og andre konstruksjonsdetaljer kommer til syne.
Allerede nå kan vi slå fast at de to båtene deler flere likhetstrekk. Begge båter ser ut til å ha vært sydd og trenaglet – vi har så langt ikke funnet klinknagler av jern i huden. Spor etter kar/beholdere ble påvist i akterskottet til båten fra 2017; avtrykk etter en rund beholder og et firkantig skrin eller eske har nå dukket opp på tilsvarende sted. I båten som nå undersøkes er for- og akterskott fylte med en mørk masse, som ligner sterkt nedbrutt humifisert torv. Lignende masser ble også funnet i den bevarte delen av båten fra 2017. Dette er trolig rester etter noe kompakt og svært organisk, og vi håper ulike naturvitenskapelige analyser kan belyse hva dette kan ha vært.
På slutten av uka åpenbarte den gravlagte seg. Den døde er plassert i midtre del av båten, tett inntil den vestlige båtsiden, med hodet mot sør. Det ser ut til at kroppen ligger i sideleie, vendt inn mot båten.
Nå er vi veldig spente på hva neste uke vil bringe – og vi gleder oss til å bli bedre kjent med ham eller henne som ligger i båten.
-
- Båten sett mot sør
-
- Avtrykk etter rundt kar og firkantig eske i nordligste skott
-
- Hodet, ribbein og hofte ligger inntil vestlige båtside
-
- Den døde ligger trolig på siden, vendt inn mot båten
At båtene er sydd og naglet med trenagler, er ikke noe nytt. Denne metoden ble benyttet ganske lenge, også i Norge, men den eldste båten jeg har sett, bygd på den måten, står på museum i Egypt nær Giza pyramiden. Den er over 20 meter lang, bygd av libanesisk sedertre, og ganske intakt etter 3000 år. Trenagling ble benyttet også på større skip. Jeg har selv eid en båt, 14,9 meter lang 24.5 BRT passasjerbåt, bygd i 1916 på Vestnes, og kun bygd med einenagler. Det var kun brukt stålbolter i støyt. Slike båter varer mye lengre enn båter bygd med stål eller jernnagler. Men jeg undres virkelig hvorfor man ikke graver ut andre funn fra 800 tallet? Loppa har et stort langhus, to sjøhus, og kun ei grav som er utgravd, «Dronningrava» som Bratrein kalte den, Tidligere datert av Tromsø museum til 800 tallet, men den delen av historien ønsker man kanskje ikke å grave i? Det kunne jo hende at det var Ottars gård man gravde ut? Da blir jo de gamle professorer i Tromsø utsatt for noe de ikke liker.
Dei gamle norrøne namna på båt og delar av båt lever enno i dag. Klårt er det at ytterskroget enno i dag heiter ‘huda’, og båtnaglane heiter ‘saum’. Det skulle vel kunne indikere at båten oppgavleg var sydd saman av skinn. Å bruke stålnaglar som skilje mellom norrøne og samiske båtar, er reine idiotiet. Å ro seg oppetter kysten frå Lindesnes til Nordkapp, er fullt mogleg enno i dag. Rundt år 2000 traff eg på ein robåt med nokre jenter og gutar som hadde rodd seg frå Halden og nordover til Vardø herred i ei lita sjekte mindre ein 3-rors nordlandsbåt. Nokre dagar seinare såg eg dei roande innover Varangerfjorden til Varangerbotn, og så utetter til Grense Jakobselv. Herifrå tok dei med seg båten på lastebil sørover. Å tru at folk tok seg over isbreane i hundrevis av mil for å nå opp til Nordkapp, er det andre idiotiske påfunnet.