Mellom fjord og hav

På lokaliteten ved Såna-elvens munning gir ulike typer pilspisser og rester av mulige ildsteder innblikk i jakt- og fangsttradisjoner i århundrene rundt 3500 f.Kr.

Lokaliteten med utsikt til dalen i vest og havet utenfor.

Sjelden lokalitet

Arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo har i mai og juni 2018 gjennomført utgravning av en kystbasert steinalderlokalitetet i forbindelse med regulering av området for boligutbygging på Nordre Labo i Son, Vestby kommune, Akershus.

Det karakteristiske funnmaterialet og beliggenheten på omtrent 35 moh. indikerer at lokaliteten ble oppsøkt i århundrene mellom 4000-3500 f.Kr., den tidlige delen av yngre steinalder. Det var en periode med forsterket kontakt til Sør-Skandinavia, hvor keramikk ble introdusert og de første forsøkene på å dyrke jorda ble startet. Slike innovasjoner endret etter hvert samfunnet fra et jakt- og fangstsamfunn til et jordbrukssamfunn. Kun få lokaliteter fra denne fasen er utgravd i det indre Oslofjordområdet.

Lokaliteten lå vestvendt med god utsikt mot dalen der Såna renner ut i havet, og var strandbundet mens den ble oppsøkt i yngre steinalder. Den bestod av to flater på ulike høyder, adskilt av en markant bergrygg.  Den ble funnet ved arkeologisk registrering av Akershus fylkeskommune i 2015. Årets utgravning viste at det bare var få funn på den laveste av flatene, mens den øvre hadde flere rike konsentrasjoner med funn.

Forskjellige typer pilspisser

Blant ca. 3000 funn som fra lokaliteten finner vi minst ti tverrpiler, fire eneggede spisser og en fin tangespiss, i tillegg til en del fragmenter fra andre tangespisser. Hvordan kan vi forklare funn av forskjellige typer pilspisser? Det kan tenkes at forskjellige grupper har kommet hit til Nordre Labo, eller at lokaliteten har vært brukt i flere kortere perioder. Eller menneskene her utnyttet mange forskjellige ressurser som har krevd varierte redskaper og jaktutstyr. Sesongene i naturen kan ha gitt tilgang på forskjellige ressurser som hver utnyttes på forskjellig vis. Med fjorden som nærmeste nabo kan vi også spørre oss hvor viktig havet var for dem.

Blant de øvrige artefakter er det funnet andre flintredskaper, slik som skrapere og såkalte flekkekniver, samt en knakkestein i bergart. Vi har også funn av bergkrystall.

Kullholdige strukturer som kom fram under den siste avdekkingen med gravemaskin i slutten av utgravningen kan være rester av ildsteder.  Vi er spente på om resultatene av prøvene vi har tatt herfra, kan bekrefte om det var her menneskene samlet seg rundt varmen i steinalderen.

Populært i flere perioder

I steinalderen lå lokaliteten kommunikasjonsmessig svært gunstig, rett ved munningen av fjordarmen som lå der Såna går i dag. Herfra har det vært god kontroll med både kysten og innseilingen til innlandet. Det er registrert og gravd ut lokaliteter fra andre faser av steinalderen i området, i tillegg til funn av to økser på gården Labo. Beliggenheten og navnet med opprinnelig betydning «sjøbod» antyder at gården har vært sentral ved fjorden, det meste av Son ligger i dag på det som har vært gårdens grunn. Kulturhistorisk museum har tidligere foretatt en utgravning vest for årets lokalitet, som viste at det har vært stor aktivitet i vikingtid og middelalder. Underveis i årets utgravning har vi også sett sporene etter nyere tids bruk, med funn av krittpiper, glasert keramikk og steingods, glass og metall, samt rester av et lavt steingjerde.

Utgravningen har dels foregått i en periode med rekordvarme på Østlandet. Arkeologene har merket dette godt. Den vestvendte beliggenheten ut mot dalen der elven Såna går som en rest av fortidens fjordarm gjør at sola kommer godt til og har nok gjort området attraktivt både for bosetning til alle tider.

Sålding i rekordvarme.