Sikring og dokumentasjon i høyfjellet

Også i 2015 mottok Universitetsmuseet i Bergen midler over statsbudsjettet som er øremerket sikring av kulturminner som står i fare for å bli ødelagt eller forringet («Post 70 midler»). Ett av prosjektene som ble tilgodesett i år var Skilting og dokumentasjon på Kjølskarvet i Lærdal.

I bruddene fra steinalderen har folk utvunnet råmateriale til økser, kniver og piler gjennom flere tusen år. Ulike typer råstoff vitner om kontakter over vide avstander. Den særegne grønnbåndete kvartsitten fra Kjølskarvet i Lærdal er f.eks. gjenfunnet øst til Gransherad, og vest til Nordeide i Sognefjorden og på Flatøy nord for Bergen. Steinbruddene er tause vitner om gavenettverk, handel, transaksjoner og ikke minst mennesker og ideer på vandring. Dette har det vært skrevet utførlig om her på Norark tidligere.

Problemet

I dag søker folk i større og større grad til fjells både sommer og vinter, noe som medfører en del problemer når det gjelder steinbruddene. Et sørgelig forhold er nemlig at bruddene ofte ligger åpent i terrenget. I motsetning til vanlige boplasser fra steinalderen er de sjelden dekket av torv og vegetasjon. Dette har medført en utstrakt plukking fra disse lokalitetene, noe som igjen forringer kulturminnets autentisitet.

En kan selvsagt ikke forvente at privatpersoner som finner masse flott stein midt på ville fjellet skal forstå at dette faktisk er et fredet kulturminne. Egne diskusjoner med hytteeiere i Hemsedal bekrefter dette. Det som er verre er at heller ikke fagfolk som har besøkt f.eks. Kjølskarvet har sin sti ren…

For arkeologer er det jo absolutt helligbrøde å plukke med seg gjenstander fra en boplass, men fra steinbrudd ser det åpenbart ut til å gjelde litt andre kriterier – dessverre. Fra Kjølskarvet er det kjent at arkeologer har forsynt seg både til studiesamlinger og til eksperimentell arkeologi (knakking). Etter å ha jobbet i dette området de siste 5-6 årene har vi med bekymring sett at det er endringer i bruddet. Det er påvist flere områder med ferske knakkespor og kvartsitt er flere steder samlet i små hauger.

Dette var foranledningen til prosjektet på Kjøleskarvet som er to-delt. For det første ble området skiltet med anonyme, lave skilt ved naturlige innfartsveier til bruddet. Skiltene skal ikke lokke folk inn hit, og er ikke synlige fra veien. Teksten presiserer på tre språk at dette er et fredet kulturminne beskyttet av kulturminneloven.  For det andre ble det laget en høyoppløselig 3D modell (fotogrammetri) for å dokumentere dagens situasjon, og for å kunne påvise eventuelle endringer i fremtiden.

Med dette tiltaket håper vi at det unike kulturminnet på Kjølskarvet og knakkeplassene i området får ligge i fred både for leg og lærd i framtiden.