Arkeologi ved Dobbeltspor Dilling
Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo skal i 2017 og 2018 undersøke bygninger, graver, spor etter dyrking og andre rester etter den forhistoriske gården. Årsaken til de arkeologiske utgravingene er at Bane Nor skal bygge 10 km dobbeltspor fra Sandbukta til Såstad, i Moss og Rygge kommuner i Østfold. Kulturminnene vi skal grave ut er automatisk fredet, men siden jernbanen er av stor samfunnsmessig betydning har Riksantikvaren innvilget dispensasjon fra Kulturminneloven på vilkår av at Bane Nor bekoster en utgraving. Østfold fylkeskommunes registreringer har gitt oss et godt grunnlag og allerede før utgravingene var vi sikre på å finne bygninger og gårdstun fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.).
Åpne dager feltsesongen 3017 og 2018
Velkommen til oss: torsdager ut august kl. 13.00–14.00 med unntak av i uke 29 og 30.
Oppmøte ved Dilling stasjon.
Omvisningen varer ca. 1 time.
NB: begrenset parkeringsmuligheter. Husk godt fottøy.
Følg oss på vår Facebook-side Arkeologi ved Dobbeltspor Dilling
Hva vet vi per juni 2017?
Etter en drøy måned og avdekking av en snau fjerdedel av arealet har vi funnet femten treskipede bygninger. Flere har godt definerte rekker med takbærende stolper og både veggstolper og vegg-grøfter eller -riller. Vi kan dermed måle både absolutt lengde og bredde på flere av husene, noe som ikke er en selvfølge.
Det største huset er 30 m langt og nesten 8 meter bredt, og har sannsynligvis bestått av to atskilte deler for henholdsvis mennesker og dyr. Vi har også funnet ardspor og andre spor etter dyrking og et gravfelt med ti–femten kremasjonsgraver. Fem av gravene er nå undersøkt, og i en lå en sigd fra eldre jernalder. I tillegg har vi noen få dateringer fra fylkeskommunens registreringer, men nøyaktige dateringer får vi ikke før resultatene av C14-dateringene kommer, forhåpentligvis kommer de første våren 2018.
Gårdene er mest sannsynlig fra førromersk jernalder (500 f.Kr.–Kr.f.) eller kanskje romertid (Kr.f–400 e.Kr.). Basert på andre utgravinger vet vi at landbruk var hovednæringen, og den lettdrenerte morenejorda egnet seg godt til datidens dyrking av bygg, hvete og kanskje havre. Ku, sau, geit, hest og kanskje gris ble holdt som husdyr.
Jernalderlandsby på Dilling?
I forbindelse med registreringene på Dilling annonserte fylkeskommunen at de kanskje hadde funnet en mulig landsby fra jernalderen. Den eneste landsbyen fra jernalderen i Norge er så langt funnet på Forsandmoen i Rogaland. Fylkeskommunen var med andre ord ganske offensive. I perioder av jernalderen er imidlertid Østfold, sammen med nettopp Rogaland, de områdene i Norge som har best og mest direkte kontakt med Danmark, der landsbyer fra jernalderen er velkjent.
Arkeologer og historikere har mange meninger om hva en landsby egentlig er. To eller flere gårder som ligger nær hverandre er imidlertid et minstekrav. Mange forskere mener også at innbyggerne i en landsby bør samarbeide eller ha noe til felles, f.eks. et forsamlingslokale eller beite for dyrene. En landsby behøver imidlertid ikke bestå av så mange hus, så de ti bygningene vi har funnet kan godt utgjøre en landsby – dersom de er samtidig. Men svaret får vi først når C14-dateringene kommer i posten.
Hva håper vi å finne?
Kanskje finner vi ekstra godbiter som en veldig rikt utstyrt grav eller spor etter metallbearbeiding, men først og fremst er vi ute etter å forstå det forhistoriske jordbrukssamfunnet. Vi dokumenterer derfor spor etter bygninger, og er særlig opptatt av å finne gjenstander, trekull eller forkullede korn i sikker tilknytning til bygningene, slik at vi kan datere dette materialet og dermed bygningene. Trekull, korn og frø kan også brukes til å forstå hvordan skog, åker og eng har vært utnyttet.
Hva lurer vi på?
Det er mange områder med lettdrenert jord langs raet i Østfold. Hvorfor valgte noen å bygge gårder akkurat på sletta ved dagens Dilling stasjon? Hvor lenge ble folk boende? Og hvorfor ble gårdene forlatt? Videre håper vi å finne ut om det var økonomiske og sosiale forskjeller mellom beboerne eller gårdene, og om det endret seg over tid. Enten det lå en landsby eller ikke ved Dilling gir undersøkelsene av en stor, sammenhengende flate en sjelden mulighet til å forstå organiseringen av selve gårdstunene og områdene rundt. Vi kan også sammenlikne våre resultater med utgravingene langs E6 fra Råde til Fredrikstad, der det ble undersøkt en rekke hus og gårder. Er bebyggelsen og landbruket det samme på den lettdrenerte morenejorda som på den mer tungdrevne leire- og siltjorda på innsiden av raet?