En flateavdekking utenom det vanlige

Kulturhistorisk museum har nå avsluttet en ni uker lang undersøkelse på Husebyjordet ved Lørenfallet i Sørum. Utgravningen påviste et bemerkelsesverdig høyt antall spor etter bygninger fra jernalder konsentrert innenfor et forholdsvis lite område. Totalt ble sporene etter 24 forhistoriske bygninger og en gravhaug identifisert.

Et rikt jernaldermiljø

På Husebyjordet og resten av Sørumsletta er det et svært rikt kulturmiljø som spenner fra yngre steinalder til middelalder, med særlig stor tetthet av gravminner og bosetningsspor fra jernalder. I tillegg er det gjort et svært høyt antall funn med metallsøker på jordene på Sørumsletta de siste årene. To slike funn utløste arkeologiske utgravninger senest i 2019: en redningsgraving av to våpengraver fra vikingtid på Ålgård, om lag 200 meter sør for utgravningsområdet, samt en undersøkelse av et flerfaset gårdskompleks fra førromersk jernalder til vikingtid på gården Sørum nordre.

Oversiktskart over nærområdet. Undersøkelsesområdet er markert med rødt.

Årets undersøkelse omfatter to lokaliteter i dyrka mark i den nordre enden av Husebyjordet. Feltene ligger inn mot kanten av det store leirraset Lørenfallet som gikk sommeren 1794, og rett utenfor tettstedet med samme navn. Bakgrunnen for undersøkelsen er detaljregulering av områder til bebyggelse, samt en ny undergang under Fv. 171. Allerede i 1999 undersøkte KHM blant annet et langhus fra romertid kun 40 meter nordøst for årets undersøkelsesområde (id 15962, Stene 2000). Jernalderbosetningen på stedet er dermed delvis kjent fra før, men resultatene fra årets graving vil tilføre en ny dimensjon.

Kart over leirrasset ved Løren i 1794. Årets utgravningsområde er markert med rødt.

Stolper så langt øyet kan se…

Akershus fylkeskommunes (AFK) registreringer i 2017 og 2018 påviste et stort antall stolpehull langs den sørvestre siden av Fv. 171, lokalitet id 231680. Trekull fra to stolpehull ble datert til førromersk jernalder (500 f.Kr.-Kr.f.) og folkevandringstid (400-550 e.Kr.), og vi forventet derfor å finne spor av flere bygninger fra ulike deler av jernalder. Omfanget av de forhistoriske sporene som utgravningen avdekket skulle imidlertid vise seg å være langt større enn forventet. Totalt ble det avdekket et relativt beskjedent område på 2086 m², men her ble det påvist hele 1068 strukturer, deriblant 861 stolpehull, 38 groper og 7 kokegroper. I tillegg var en om lag en fjerdedel av det avdekkede området forstyrret av moderne kabelgrøfter som løp langs Fv. 171. Strukturtettheten innenfor lokaliteten var derfor ekstremt høy, og deler av lokaliteten fremstod som helt gjennomhullet.

Oversiktsbilde over utgravningsområdene på Husebyjordet. Legg merke til raskanten til skredet fra 1794 i høyre bildekant. Bildet er tatt mot sørvest.

Etter mye tankevirksomhet klarte vi til slutt å identifisere sporene av 20 bygninger! Kun sju bygninger ble påvist i fullstendig utstrekning. Dette skyldes at de aller fleste bygningene lå med lengderetningen orientert nordøst mot sørvest, slik at kun deler av bygningen lå innenfor utgravningsområdet. Generelt sett var bygningene svært like med tanke på størrelse og stolpesetting, men den store tettheten av stolpespor medførte at inngangenes plassering og rominndeling i hver enkelt bygning ikke lot seg identifisere. Plasseringen var slik at kun et fåtall av bygningene kan ha vært samtidige. Med dette i bakhodet skal det derfor bli svært interessant å undersøke bosetningens alder og varighet nærmere når vi etterhvert får dateringsresultater fra utgravningen.

Hus 13 er en av de større bygningene på feltet. Det målte 33,5 meter i lengde og 8,6 meter i bredde, og, vil dermed ha hatt en grunnflate på om lag 290 kvadratmeter. I motsetning til de fleste bygningene ligger hus 13 ikke orientert mot nordøst.

En fotgrøft – og flere bygninger

På den nordøstre siden av veien var det primært registrert kokegroper og en mulig fotgrøft etter en bortpløyd gravhaug på lokalitet id 247508. Utgravningen påviste imidlertid også et stort antall velbevarte stolpehull innenfor lokaliteten, selv om de lå langt mer spredt her. Totalt ble det påvist 436 strukturer: 368 stolpehull, 42 kokegroper, 2 ildsteder, 1 fotgrøft og 1 mulig ovn. Fire bygninger ble påvist, hvorav et minst 40 meter langt og 8,6 meter bredt treskipet hus med to bevarte ildsteder. Også her lå bygningene orientert med lengdeaksen om lag nordøst mot sørvest, og to av bygningene har flere likhetstrekk med bygningene sørøst for Fv. 171, og området bør trolig tolkes som et fortsettelse av den samme bosetningen.

Dronefoto av hus 7 etter ferdigstilt undersøkelse. Bygningen har vært minimum 40 meter lang og 8,6 meter bred, med en grunnflate på om lag 350 kvadratmeter.

Det ble dessverre ikke funnet spor etter begravelser innenfor eller i den påviste fotgrøfta. Det ble derimot påvist flere strukturer innenfor og under grøfta som kan bidra til å tidfeste oppføringen av den bortpløyde gravhaugen. Ett stolpehull tilhørende en av bygningene, hus 11, lå delvis under fotgrøfta, og det lå også en velbevart kokegrop innenfor grøfta. Vi har derfor et håp om å få etablert en bakre avgrensning for når haugen kan ha blitt oppført.

Dronefoto av fotgrøfta og hus 7 på lokalitet id247508.

Hva nå?

Nå starter vi etterarbeidsfasen av prosjektet, hvor vi i første omgang sikrer dokumentasjonen og det prøvematerialet som er hentet ut fra de undersøkte strukturene. Prøvematerialet er omfangsrikt – det ble tatt ut hele 207 makrofossilprøver fra stolpehull tilhørende de 24 bygningene. Nå skal et utvalg av prøve vaskes og daterbart materiale sendes til analyse. Så får vi vente i spenning for å se hvilke svar analysene av prøvematerialet vil gi, og ikke minst hvilke nye spørsmål analyseresultatene vil reise.

En del av det naturvitenskapelige prøvematerialet fra utgravningen. Et utvalg av prøvene skal nå vaskes for å finne daterbart materiale, slik at vi kan tidfeste bygningene.