Røysa ligger fint til på bygdeborgens høyeste punkt. Foto: Ingrid Ystgaard.
Røysa på toppen av bygdeborgen på Halsstein blei undersøkt høsten 2011. Undersøkelsen viste at røysa har blitt brukt, ødelagt og brukt igjen til forskjellige formål flere ganger.
Den ble anlagt som ei gravrøys i folkevandringstid (ca. 400 – 600 e.Kr.), samtidig med at Halsstein var en befestet gård i en politisk ustabil og lite fredelig periode. Deretter lå røysa og bygdeborgen urørt i noen hundre år, før det fant sted en ny begravelse der i yngre jernalder (ca. 600 – 1000 e. Kr.).Vi fant klinknagler i haugen som kan stamme fra en båt, som kan ha vært en del av en slik grav. Så ser det ut til at den neste store hendelsen kom i tida rundt reformasjonen i 1537. Enten ble røysa plyndret, eller den ble bygd om for å danne fundamentet for en varde.
I vår tid ble restene av gravrøysa og varden bålplass og rasteplass for folk som gikk tur på Halsstein.
-
- Indre gravmarkering fra folkevandringstid: En ring av steiner. Foto: Jurgen Wegter.
-
- Raymond Sauvage fjerner moderne bålmasse. Foto: Ingrid Ystgaard.
-
- Arne Andersson Stamnes dokumenterer. Foto: Ingrid Ystgaard
-
- Røysa ligger fint til på bygdeborgens høyeste punkt. Foto: Ingrid Ystgaard.