I Juni gjennomførte Tromsø Museum en undersøkelse av gårdshaugen på Røkenes i Lavangen kommune. Gårdshaugen ligger i Astafjorden og er plassert på sørsiden av fjordarmen, rett over fjorden ligger Soløy (id. 37150), en gårdshaug som ble gravd ut tidlig på 80-tallet. Soløy ble datert tilbake til 900 tallet og tolket som rester etter en norrøn bosetning, men det ble også funnet gjenstander som vitnet om nær kontakt med det samiske miljøet i området.
Området rund Lavangen og Astafjorden er beskrevet og analysert i forhold til bosetning, samfunnsforhold og etnisitet av Lars Ivar Hansen i Astafjord bygdebok fra 2000. Det er og har vært registrert 18 gårdshauger rundt Astafjorden og området har både norrøn og samisk bosetning som strekker seg langt tilbake i tid. Det har vært tradisjon for at den norrøne bosetningen har ligget i de ytre deler av fjorden, mens de indre områdene var samiske bruksområder. Nordsiden av fjorden med gårdshaugene Soløy og Å (id. 56966) er antatt å være norske, mens sørsiden har vært mer forbundet med samisk bosetting. Dette skillet er på ingen måte absolutt og gårder med påviste gårdshauger har skiftevis vært bosatt av både nordmenn og samer, og gårder med samisk bosetning har etterlatt seg like store kulturlag som norske gårder (Lars Ivar Hansen, Astafjord bygdebok 2000:49-79).
I løpet av to uker grov to arkeologer ut et lite område i gårdshaugen, det åpnede området lå rett utenfor huset som i dag benyttes som fritidsbolig. Gårdshaugen på Røkenes ligger som beskrevet i et område som er antatt å være samisk og gårdshaugen undersøkes særlig med tanke på å påvise samisk eller blandet bosetning.
Under gravingen kom det frem tykke kulturlag på 1,2 m bestående av treverk og kulturjord. Funnene var derimot sparsomme og besto av noen nagler og en del lærbiter, samt noen få fragmenter av keramikk. Lærbitene kan være fra sko-produksjon, keramikken er trolig trønderkeramikk og naglene lot seg ikke typologisere. Med unntak av trønderkeramikken som ble funnet høyt oppe i lagene kan ingen av disse gjenstandene avsløre hvilken tidsperiode de tilhørte. Lærbitene og naglene kom fra de nedre kulturlagene og fra de tidligere fasene av bosetningen på gården. Vi må derfor vente i spenning på dateringene av kull og tre fra de ulike lagene for å se hvor langt tilbake vi kan spore bosetningen på Røkenes gård. Det var heller ingenting som umiddelbart fremstår som hverken samisk eller norsk i materialet, så dette må vi dykke litt ned i på etterarbeidet.
Erik spar seg ned til de interessante lagene. Vi måtte nesten en halvmeter ned for å komme til urørte kulturlag.
Idylliske omgivelser på Røkenes gård, men hvor mye utstyr (og hvor mange bøtter) trenger egentlig to arkeologer i to uker?
Profiltegning på ipad, vi er heldigitalisert, men notatboka er aldri langt unna.