Gravrøys. På eiendommen Frøset, mellom dagens E6 og jernbanelinjen, lå to gravrøyser som kom i konflikt med den nye veitraseen for E6. Den ene av disse ble gravd ut i 2002. Gravrøyser av stein kan i hovedsak dateres til bronsealder eller eldre jernalder. Røysene på Frøset ligger nær bronsealdergravfeltet på Toldnes og Holan, hvor over 20 røyser ble utgravd av arkeologen Karl Rygh rundt 1900. Alle røysene Rygh gravde er datert til bronsealderen.
Bronsealderrøysene er rene steinrøyser uten jorddekke. Som regel er de dekket av mose og lyng, men ikke mer enn at man ser at de er bygd opp av stein. Røysene er brukt som gravplass over lang tid og inneholder flere begravelser. I eldre bronsealder, dvs. perioden fra 1500 f.Kr. til 1100 f.Kr. ble den døde som regel lagt i graven ubrent og med gravgaver. De fleste bronsegjenstandene funnet på Toldnes/Holan er fra perioden 1500–1100 f.Kr. I løpet av bronsealderen etablerte imidlertid branngravskikken seg, og den døde ble brent før han/hun ble lagt i et gravkammer i allerede eksisterende røyser. Som regel finnes disse begravelsene perifert i røysa. Vi vet ikke om røysene kan regnes som familiegravsteder, men det er rimelig å tenke seg at noe har bundet sammen de personene som er lagt ned i samme røys. Trekk ved røysene som gjør at det er riktigere å tenke på dem som konstruksjoner i stedet for en tilfeldig dynge med stein. Noen røyser har tørrmurte steinringer rundt gravkamrene. I noen tilfeller er det påtruffet flere slike ringer i en og samme røys. Noen ganger ser man at flate heller og større rundere steiner er lagt lagvis i røysene. Plasseringen og utseende på røysene på Frøset gjør at det er stor sannsynlighet for at det vi har med å gjøre er bronsealderrøyser.
Utgravningen startet med manuelt å fjerne stein fra røysa. Mellom steinene dukket det opp små, ubrente skjelettdeler, bl.a. et leggbein, deler av en hodeskalle og en knokkel som kan være kuleleddet til et lårbein. Beindelene lå spredt i røysa, og har ikke ligget i gravkammer. Vi vet derfor ikke om de stammer ett eller flere individer. De kan ha blitt kastet ut av et kammer under plyndring. Det ble identifisert to oppmurte steinringer i røysa.
Et gravkammer ble avdekket ved fjerning av dekkhellen som var oppsprukket i flere deler. Selve kisten bestod av to kantstilte heller i sidene og to mindre heller i endene. I de øverste lagene lå små fragmenter av et skjelett. Nok en kiste ble avdekket. Begge kistene lå innenfor de to konsentriske steinringene som ble funnet. Disse oppmurte ringene var murt opp av flate heller.
Den andre kisten som ble avdekket, en kort kiste, ca. 1,15 m, inneholdt fragmenter av brente bein. Sidene var murt opp av flate heller. En mulig brannbegravelse ble funnet i et mye mindre kammer. Det ble ikke funnet gjenstander som kan datere røysa, men dette er utvilsomt en bronsealderrøys. Ved slutten av gravingen dukket nok et lite kammer med brente bein opp. Røysa innholdt altså tre steinkammer med brente begravelser. Likheten med gravene på bronsealdergravfeltet på Toldnes/Holan er så stor at det er vanskelig å tenke seg en annen datering.
Prosjektansvarlig var Geir Grønnesby.