Utgravningene ved Engebø I er nå avsluttet, og etterarbeidet kan starte. Utgravningene har vært svært givende, selv med dårlige bevaringsforhold og mye dårlig vær.
Det arkeologiske arbeidet ved Engebø ble utført i forbindelse med en reguleringsplan fremlagt av Nordic Mining AS for utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal Kommune. Utgravningsområdet ligger i Naustdal kommune, på nordsiden av Førdefjorden, omkring 20 kilometer vest for tettstedet Naustdal, og 3 kilometer øst for bygden Vevring. Området omfatter tre lokaliteter med Askeladden ID nr. 125191, 125165 og 132298.
Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen hadde som mål å undersøke de forhistoriske sporene som tidligere ble påvist på Engebø. Fra tidligere av har ikke slike utkantsområder som Engebø representerer blitt like mye prioritert som de mer sentrale stedene langs fjordene. Resultatene fra utgravningene ved Engebø kan derfor bidra med informasjon som kan være viktig for å få en mer helhetlig forståelse av de forhistoriske samfunnene, og relasjonene mellom utkantsområder og mer sentrale områder.
Bosetningsspor
På lokalitetene 125191 og 125165 ble det flateavdekket et område på ca. 4000 m². Totalt åtte dyrkingsprofiler ble her opprettet. Til tross for mye forstyrrelser av moderne jordbruksaktivitet viste området seg å ha godt bevarte dyrkingslag, og nesten alle profilene har gitt gode resultater. Det ble funnet spor etter gjødsling med husholdningsavfall fra forhistorisk tid, eksempelvis trekull og brent leire. I tillegg ble det funnet ardspor og spor etter spadestikk i noen av jordlagene. Et tykt, omrotet gruslag ble også funnet, tolket til å være spor etter Storegga-tsunamien som rammet området for ca. 8000 år siden. Botaniske og arkeologiske prøver er nå tatt ut og profilene dekket til.
Oversikt over utgravningene ved Engebø I
Under utgravningene ble det funnet en rekke arkeologiske strukturer. Det ble avdekket seks sikre kokegroper, og et titalls kokegroplignende strukturer. Alle kokegropene var plassert i det samme området, ved et flatt lite platå med god utsikt over fjorden, rundt en stor bergflate. Rundt bergflaten gikk det også en grøft, denne ble totalgravd, og spor etter stenlegging ble avdekket. Grøften er trolig rester etter en inngjerding av området rundt bergflaten. Tre av kokegropene ligger på innsiden av denne grøften, mens resten er plassert rett utenfor. Grøften og kokegropfeltet er foreløpig tolket til å være en rest av et rituelt område, eller et «horg», med røtter i religiøs praksis fra førkristen tid, da strukturene og plasseringen i landskapet tilsier dette.
En rekke stolpehull ble også avdekket. Blant stolpehullene er to mulige stolperekker identifisert, disse er foreløpig tolket til å være en rest etter et treskipet hus. På grunn av dårlige bevaringsforhold er det ikke mulig å si noe mer om huset enda.
Hellerlokalitet
På lokaliteten 132298, en hellerlokalitet, ble det flateavdekket tre felter foran helleren, på ca. 5x5m. Området viste seg å være forstyrret av moderne aktivitet, likevel ble det funnet et forhistorisk ildsted, og rester av et kulturlag i en profilvegg. På flaten inne i helleren ble det gravd stratigrafisk for hånd, i ruter på 1x1m. Et område på ca. 3x7m ble her avdekket.
Flaten foran helleren etter flateavdekking og avtorving for hånd.
Rett over den naturlige undergrunnen dukket det opp et tykt kulturlag, med en tykkelse på opp mot 20 cm. Hele dette laget ble vånnsoldet, og flere fine funn dukket opp. Funnene inkluderer et øksefragment av grønnstein, en stikkel i flint, en retusjert pilspiss, en knakkestein, og flere flintavslag. I tillegg ble det funnet to mulige jernbeslag, en jernnagl, og flere jernfragmenter. To ildsteder ble også funnet inne i helleren, ett av disse utgjør trolig et sentralt flerfaset ildsted, da det var dypt og inneholdt flere tydelige bruksfaser.
Øksefragment i grønnstein.
Flintredskap funnet i helleren.
Hellerlokaliteter og tolkning av disse er et omdiskutert tema. Dette gjelder særlig bruksområdene til hellere opp igjennom forhistorien, og flere mulige tolkninger har tidligere blitt foreslått, blant annet religiøse formål, praktiske formål og produksjon. I helleren på Engebø er det funn som tilsier at helleren har blitt brukt til produksjon av redskaper. Funnene vitner om bruk i steinalder, mens jerngjenstandene, sammen med dateringer fra førromersk jernalder fra tidligere arkeologiske registreringer, vitner om bruk i tidlig jernalder. Det kan dermed dokumenteres kontinuerlig bruk av helleren over en lang tidsperiode.
Konklusjon
Foreløpig kan det sies at Engebø I inneholder spor etter menneskelig aktivitet fra sein steinalder, frem til folkevandringstid, i form av bosetningsspor og spor etter gårdsdrift. Gjennom disse sporene kan vi se hvordan bruken av landskapet har endret seg, fra jeger og sanker samfunn, til jordbrukssamfunn, og mer spesialiserte jordbrukssamfunn med økt fokus på dyrehold. Vi venter nå i spenning på prøveresultater. Først da vil lokalitetene ved Engebø I kunne tolkes med større sikkerhet.
Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder) Kristoffer Hillesland (Feltleder) Cecilia Falkendal (Feltleder GIS) Kristine Søyland (Feltassistent) Marius Fugelsnes (Feltassistent).