Ikke mulig å finne slagg i høystakken, sier du? Jo, det var akkurat det som skjedde under registreringene til prosjektet E39 Arkeologi på Nye Veier. Området ligger i utmark, så prøvestikk var den valgte undersøkelsesmetoden. I prøvestikkene, det vil si en graverute på 0,5 x 0,5 meter, dukket det opp både flint, slagg fra jernproduksjon og keramikk. Dateringer viste aktivitet i førromersk jernalder og romertid. Står vi her overfor et område for primærproduksjon med sjaktovner?
I sommer har Arkeologisk museum i Stavanger arbeidet på gården Kyllingstad i Gjesdal kommune, Rogaland. Funnstedet ligger ved elven Oppsalåna (Første bilde). Det er veldig mye stein i undersøkelsesområdet, som derfor har fått kallenavnet «Stone hell» (Bilde 2).
Bilde 2: Mye steiner i undergrunnen på «Stone hell». Foto: Anna Ylitalo /AM-UiS
4000 – 7000 år gammel bålplass
Så langt har vi gjort et ca. 200 flintfunn, hvorav 95 % er avslag (rester etter produksjon av redskaper). Av redskap har vi funnet 2-3 mikroflekker (Bilde 3), fragment av flintkjerner samt to runde stein som trolig er blitt brukt til å slå av flintavslag fra kjernen.
Bilde 3: Mikroflekker, brukt som del av skjæreredskap eller del av en pil. Foto: Ann-Kristin Dahlberg / AM-UiS
Funnene ligger konsentrert rundt et par store steiner, og vi antar at steinaldermenneskene satt på disse steinene og arbeidet med flint (Bilde 4). Rett ved er det funnet brent flint og hasselnøttskall, og her har det antakelig vært et bål. Det beskjedne antallet funn indikerer at menneskene ikke har oppholdt seg her lenge, men viser bevegelse gjennom landskapet på Høg-Jæren i siste del av steinalderen, altså for mellom 4000 og 7000 år siden. Trolig dreier det seg om en liten rasteplass som ble brukt i forbindelse med jakt og fangst langs vassdraget. Kanskje kom de fra fra Måganeset ved Skurve noen kilometer nord, hvor museet også har undersøkt en plass med betydelig mer flintfunn.
Bilde 4. Bål- og knakkeplass. Foto: Ann-Kristin Dahlberg / AM-UiS
Jernvinne
Funnene av slagg og sintret leire ligger i tre konsentrasjoner, og det er flest funn i den ene av disse. Innenfor en samling med stein fant vi en ovn til jernproduksjon og en liten smie der det ble gjort funn av dråpeslagg.
Ovnen er en enkel grop i bakken hvor myrmalm ble omdannet til jern under høy temperatur. Slagget (avfallet etter jernfremstillingen) har rent ned i ovnsbunnen og størknet der (Bilde 5). Et slikt anlegg kalles derfor gropsjaktovn, eller sjaktovn uten slaggavtapping, og dateres som regel til eldre jernalder. Det er ikke ofte en undersøker slike jernframstillingsanlegg i Rogaland og vi var naturlig nok spente før vi startet opp undersøkelsen. I likhet med de fleste andre jernframstillingsplasser på Jæren, ligger også denne på Høg-Jæren hvor det var godt med brensel og myrmalm.
Vanligvis finnes jernframstilling i Rogaland ved gårdsanlegg, men på Kyllingstad er det ikke kjent noen gård fra jernalder. Prosjektet kan derfor kaste lys over både sosial og lokal organisering av jernframstilling, samt ulike teknologiske og kronologiske aspekter knyttet til jernvinna i Rogaland. Det vil også kunne si noe om relasjonen mellom smiing og jernframstilling. Vi skal fortsette undersøkelsen de neste ukene og håper å identifisere flere ovner og spor av jernframstilling.
Bilde 5. Bunnen av ovnen med rester av slagg. Foto: Anna Ylitalo /Am-UiS