Utgravningsarbeidet er i gang som det første steget for bygging av gang- og sykkelsti langs den trafikkerte E 39 i Helleland mellom Skjerpe og Krossmoen. Området hvor vi graver ligger i nærheten den gamle kirken, som var kirkestedet allerede i middelalderen. Nordvest for området rager et bratt fjellknaus opp fra dalen, hvor det for omtrent 1500 år siden har vært en såkalt bygdeborg, som folk brukte som tilfluktssted i fare. Stedet langs dagens E 39 ligger altså i et gammelt kulturlandskap og elvedalen har sikkert vært en viktig ferdselsåre også i middelalderen, vikingtiden og enda eldre perioder. Forventningene våre var altså ikke så små når vi satte i gang med gravemaskinen og begynte å avdekke det øverste jordlaget for å se hvilke spor etter fortiden som ligger gjemt under åkeroverflaten.
Den første utgravningssjakten ved Prestegården i Helleland under fjellformasjonen «Tårnet» som var tilfluktsted i fortiden
Karoline renser en lag med varmepåvirkede steiner med et graveskje.
Ølbrygging i middelalderen?
Vi var spente på å undersøke en struktur som ved registreringen for noen år siden ble tolket som en mulig husfundament fra middelalderen (1066-1537 etter Kristi fødsel). Vi fant en rekke steiner og begynte å rense det hele manuelt med graveskje. Det viste seg å være en omhyggelig satt steinrekke og et lag med nevestore stein som har vært oppvarmet, noe som også en del trekull vitner om. Slike steiner ble i middelalderen brukt for å brygge øl – kan det hende at vi er på sporet av en bryggeri fra middelalderen? Kanskje presten på Helleland brygget sitt juleøl her? Det er fristende tanker, men før vi kan si noe bestemt, må vi undersøke og dokumentere de arkeologiske sporene mer inngående. Dessverre har moderne grøfter ødelagt og forstyrret noe av dette kulturminnet, men når vi graver dypere kan vi forteller mer.
Den merkelige steinstrukturen blir målt inn med moderne utstyr – kan det være en bryggerhus fra middelalderen?
Graver fra vikingtiden?
Vi må imidlertid først åpne flere sjakter med maskin for å undersøke alle registrerte kulturminneområder som blir berørt av byggingen av gang- og sykkelstien. I et område nærmere Helleland kirke har vi funnet noen påfallende store nedgravinger. Kan det hende det er graver fra vikingtiden? Vi vet at kirker ofte ble bygget på plasser som også var viktig for menneskene i tidligere perioder. Så det er ikke umulig at kirkegården ved Helleland kirke har sine røtter tilbake til fortiden, men kanskje er det bare store kokegroper, hvor festmåltider i jernalderen (c. 500 før Kristi fødsel – c. 700 etter Kristi fødsel) ble tilberedet. Dette kommer vi til å undersøke i de nærmeste ukene.
I en ny sjakt ved avkjøringen til Helleland kirke (i bakgrunnen) finner vi store nedgravinger. Kan det være graver fra vikingtiden?