Vi har funnet Totens første jernaldergård!

I forbindelse med reguleringsplan for utbedring av Fv 33 Langsletta – Totenviken kirke, utfører Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i området i perioden 9. september til 18. oktober. Resultatene fra undersøkelsen har gått over all forventning! Arkeologene har påvist Totens første huskonstruksjoner fra jernalderen, i form av to langhus og to grophus. Det er også funnet en smie, en rekke kokegroper, fossile dyrkningslag og koksteinslag. Vi har i tillegg en rekke spennende funn som krydrer hverdagen og hjelper oss å tolke de ulike sporene.

Utgravningen omfatter totalt seks felt beliggende langs Fv 33 i Totenvika, over en strekning på 2,3 km. Husfunnene er imidlertid begrenset innenfor prosjektets østligste felt, like ved gården Trogstad Nedre.

Det er aldri tidligere gjort funn av jernalderhus på Toten. Men selv om funnene er sjeldne, er de ikke overraskende. Totenvika ligger øst for noen av de mest sentrale jordbruksområdene i Oppland (Lena og hoff med omegn). Kulturlandskapet på Østre Toten rommer mange og rike funn med stor tidsdybde, og vitner om at området har vært et viktig politisk og økonomisk sentrum i store deler av jernalderen.

Så hvorfor har vi ikke funnet hus før? Dette kan skyldes flere faktorer, men først og fremst at det graves mindre i områder med lite utbygging. Det er utført svært få arkeologiske undersøkelser i Totenvika, men det er gjort en rekke løsfunn i området. Husene kan også ha ligget på samme steder som dagens gårdsbosetning, eller kanskje vi rett og slett graver på feil steder. Når husene først nå dukker opp representerer de en start på puslespillet med å kartlegge jernalderens bosetning på Toten.

Utgravningen har hittil avdekket bosetningsspor i form av to langhus, to grophus, en smie, et fossilt dyrkingslag, en rekke kokegroper, fossile dyrkingslag og koksteinslag. Funnene er relativt konsentrert innenfor et område på 30×70 meter, men vi har begrenset mulighet til å fastslå gårdens totale utstrekning.

Kartet gir en oversikt over utgravningsfeltet med de viktigste funnene. Illustrasjon: Lise Loktu

To langhus – samtidige eller to faser?
Langhusene ligger i 90 graders vinkel mot hverandre. Det kan se ut som de forholder seg til hverandre, men de kan også representere ulike faser av bosetningen. Hus 1 er orientert i øst-vestlig retning, og er omtrent 20 meter langt og 6-7 meter bredt. Det kan se ut som huset er påbygd mot vest, da det er inntrukkne endestolper «inne» i huset. Stolpehullene er store og dype med masse skoningstein, noe som vitner om en solid bygningskonstruksjon. Det er også påvist flere «tvillingstolper», som kanskje skyldes behov for oppussing. Det er påvist to ildsteder sentralt i husets østlige halvdel (nærmest små kokegroper) samt en mulig midtstolpe mellom dem. Det er også påvist rester etter veggkonstruksjonen mot nord i form av små stolpehull. Alle stolpene definert som hus 1 er veldig like i kosntruksjon og form.

Hus 2 er omtrent 18 meter langt, og måler 3,5 meter mellom de takbærende stolperekkene. Huset er orientert nord-sør, og ligger i 90 graders vinkel mot østlige ende på hus 1. Det er ikke påvist noen andre konstruksjondetaljer i huset, men det gjenstår en del arbeid, blant annet i hvilken grad huset forholder seg til, eller overlapper hus 1. To av stolpehullene i sørlige ende forholder seg til Hus 1, også veggkonstruksjonen. Disse stolpehullene ligner også på stolpehullene i hus 1. Stolpehullene blir imidlertid noe mindre ut mot nord, med betydelig mindre skoningsstein enn i hus 1. Dette gir inntrykk av at hus 2 er en lettere konstruksjon enn hus 1. Noen av «tvillingstolpene» i SV-lig hjørne kan være overlappende stolper i Hus 1 og 2, men det mangler parstolper for hus 2, uten at du får en kraftig forsyvning.

Det er imidlertid en rekke konstruksjonsmessige detaljer som peker på at husene forholder seg til hverandre, kanskje i form av at hus 2 er et påbygg til hus 1. Dette vil vi først få svar på etter at utgravningen er avsluttet, og vi får utført analyser av prøvematerialet fra husene. Det ryktes at slike «tun» er påvist noen steder i Danmark, men kanskje noen kjenner til lignende tilfeller I norge?

To grophus – verkstedbygninger?
Det er påvist to strukturer som er tolket å være rester av det som kalles grophus. Grophus er mindre bygninger som hovedsakelig er tolket som verksteder, med spor etter tekstil- eller metallbearbeiding.

Grophus med funn av vevlodd, spinnehjul, jernnål/syl, små støpeformer (?), jernnagler og brent bein. Foto: Julia Kotthaus.

Det ene grophuset har rester av et ildsted. Grophusene har en veldig avrundet kvadratiske form, og er mer avrundet i den ene enden. Husene måler ca. 2,5x-2,7 og 2,6×3 meter i plan og er omtrent 20-30 cm dype. Det er gjort funn av brent bein, vevlodd, spinnehjul, en jernnål/syl, jernnagler, noen små steiner med hull som kanskje kan være små støpeformer? Grophusene er oftest knyttet til vikingtidskontekster, men forekommer også i eldre jernalder.

Julia Kotthaus med funn av vevlodd og spinnehjul fra det ene grophuset. Foto: Lise Loktu.

Smie
Det er også påvist en smie på feltet. Smien ligger innenfor veggene til hus 1, men ligger midt mellom to takbærende stolper i husets lengderetning. Smien kutter ingen stolper tilknyttet huset, men plasseringen tyder på at smien representerer en annen fase enn selve huset, da den ligger tett inntil takbærende stolper. Smien fremsto først som et lag med smieavfall i form av slagg og kull. Under dette laget kom det frem en åttetallsformet ovnskonstruksjon, hvor den ene halvdelen er svært kullholdig med slagg og sjørbrent stein, og den andre halvdelen består av en nedgravning med noe som ser ut til å være et steinfundament. Kanskje er dette fundament til ambolten? Kanskje noen har referanser til lignende annlegg?

Åttetallsformet smie med mulig fundament til ambolt (?) eller annen konstruksjon. Foto: Line Hovd.

Det er gjort svært mange funn i smia, blant annet tre fine bryner, en mengde nagler, jernredskaper, et spinnehjul som ser ut til å være gjenbrukt som slipestein (?), masse brent bein, grisetenner, et slags redskap av jern og noen ukjente jerndingser. Dette får konservatorene svare på. Det er påvist hammerskall i smien, og det tas systematiske prøver rundt anlegget for å kartlegge spredningen av hammerskall og slagg.

Line Hovd viser her funn av fine bryner fra smien. Foto: Lise Loktu.

Kokegroper
Det er i tillegg påvist en rekke kokegroper på feltet. Kokegroper ble brukt til å tilberede mat, kanskje spesielt til større måltider. Kokegroper er særlig typisk for eldre jernalder (500 f. Kr.-400 e. Kr.). Sammen med konstruksjonsmessige detaljer i hus 1 er det mye som tyder på at bosetningen ble etablert i eldre jernalder. Dette vil vi får nærmere svar på når dateringsresultatene er kartlagt.

Utgravningen i Totenvika har visst seg å være en «gullgruve» for arkeologene som graver her. Ikke i form av edelt metall, men i form av et svært komplekst sett med kulturminnetyper innenfor et relativt lite utgravningsfelt, i et område vi vet svært lite om fra før. Det er imidlertid mange teorier og spørsmål vi ikke vil få svar på før analyseresultatene tikker inn. Akkurat nå fokuserer vi på å gjennomføre utgravningen med god og nøyaktig datainnsamling. Forhåpentligvis vil analysene fra de ulike funnene gi oss muligheten til å tegne et bilde av jernaldergården på Toten som helhet, og eventuelt hvordan gården har vært organisert gjennom ulike faser.