Kleberstein var med sine spesielle egenskaper en viktig råvare i Norge i vikingtid og middelalder. Steinen er myk og dermed lett å forme, den trekker lett til seg varme og den lagrer varmen lenge. Kleber ble brukt i kirkebygninger, men også i hverdagsvarer som gryter, tranlamper, fiskesøkker, vevlodd og ulike typer sneller. Allerede i bronsealder ble kleberstein brukt til støpeformer og i keltertid til gryter. I vikingtid og middelalder var klebergryter en betydelig handelsvare, og det er påvist at klebergryter ble utført til bl.a. handelsstedet Hedeby i Schleswig i dagens Nord-Tyskland
Kleberstein finnes i mange deler av Norge bl.a. i Hordaland, Nord-Gudbrandsdalen, Trøndelagsfylkene, Helgeland og Salten. Særlig kjent er klebersteinsbruddet i Kvikne i Hedmark der det ble tatt ut kleber allerede i keltertid, dvs 500 f.Kr. til Kr.f.
Temagruppen for kleber arbeider bl.a. med problemstillinger som knytter sammen klebersteinsbruddene med det som er produsert i bruddene enten det er hverdagsvarer eller kirkebygninger. Nye metoder for bestemmelse av proveniens blir brukt og utviklet videre i samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelser. Prosjekter som arbeider med å knytte materiale fra middelalderbyer, kirkelige anlegg og jernalderens og middelalderens gårdsboplasser med klebersteinsbrudd er i gang.
En annen problemstilling er å undersøke hvordan produksjonen av klebergjenstander og bygningsstein foregikk. Hele arbeidsprosessen som starter med uttak av kleber i bruddet blir da undersøkt liksom den brukte teknologien. Også transportveiene fra bruddet til bruksstedet eller omlastingsstedet blir undersøkt.
Det blir også undersøkt hvordan kleberbruddene, i hvert fall de større, kan ha fungert som minisamfunn. Hadde steinhoggerne matlagingssteder og hus i bruddene? Arbeidet de delvis eller på heltid i bruddene? Hvordan var sammenhengen mellom arbeidet i bruddene og samfunnet utenfor? Hvem organiserte og kontrollerte kleberdriften? Hvilke aktører vi finner her kan være forskjellig alt etter tidsperiode og hvilken betydning bruddet hadde. Hvis det kan spores noe mønster, vil undersøkelser av kleberdriften bidra til forståelse av samfunnsstrukturen både på overordnet og underordnet plan.
Gruppen er bl.a. i gang med å gi ut en antologi som skal fungere som et avspark for videre utforsking av utmarksressursen kleber. Artikler i antologien er skrevet av arkeologer og geologer fra Norge, Danmark, England og Sveits. Samarbeidsprosjekter mellom forskere på flere av universitetsmuseene og Norges Geologiske Undersøkelser er i gang. Det tas sikte på å utarbeide søknader til bl.a. Norges forskningsråd.
Kontaktperson: Gitte Hansen, Universitetsmuseet i Bergen.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA