Bosetningshistorie har spilt en stor rolle i norsk og nordisk arkeologisk forskning, som regel med utgangspunkt i gården som økonomisk enhet. Hovedinteressen har vært hus, beiting og dyrking. Utgangspunktet for temaet «Gården som sosial arena» er tanken om at gården var mer enn en produksjonsenhet for mat: gården var også en grunnenhet i samfunnet og dannet rammen for de fleste menneskers liv.
En gård er ikke bare hus, beitemark og åkrer. Både folk og fe levde sine liv på gården – i hus, på tunet, i innmarka og utmarka. Folk innrettet tun, hus, rom og innbo etter den status og kulturelle tilhørighet de hadde eller ønsket å ha. I mange tilfeller fikk de som levde sitt liv på gården også sin grav der. På gården levde folk – enten de bodde hele sitt liv der eller bare en kort periode – kanskje som tjenestefolk.
Folks livsløp på den samme gården kunne være nokså forskjellige alt etter alder, kjønn, sosial og økonomisk status. De som levde på en gård, var neppe isolert fra verden utenfor, enten de dro ut for å møte det fremmede eller det fremmede kom til gården.
Ved hjelp av ulike teoretiske tilnærminger legges her vekt på arbeidsliv, sosiale relasjoner, politisk og religiøst liv, forholdet mennesker – dyr, forholdet mennesker – materiell kultur og gården i mentale landskap. Dessuten: hvilken betydning hadde hverdagslivet i forhold til prosesser som stabilitet og endring i samfunnet?
Deltagere i prosjektet:
Berglund, Birgitta
Dommasnes, Liv Helga (leder)
Hommedal, Alf Tore
Oma, Kristin Armstrong
Storli, Inger
Sørheim, Helge
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
