– undersøkelse av et siste hvilested
På Være i Trondheim er vi i gang med å undersøke 4 gravrøyser. Røysene som skal undersøkes er forholdsvis små og antatt å være fra bronsealder/jernalder. Røysene ligger på en høyde med flott utsyn mot Trondheimsfjorden, i et område med relativt mange bevarte gravminner
Røyser langs kysten og fjorden er en kulturminnetype som det finnes mange av. De kjennetegnes ved at de gjerne ligger plassert på nes og tanger med utsikt ut mot sjø og eller langs veifar. Ofte er de plassert på høyder i terrenget, og mange av dem kan ha vært ment å skulle ses fra sjøen. Beliggenhet langs veifar er en annen viktig lokaliseringsfaktor. Det er undersøkt få slike røyser i Midt-Norge, og vi har derfor relativt liten kunnskap om hvilke perioder de skriver seg fra, hvordan de er bygd opp, hva røysene inneholder og hvordan bevaringsforholdene i røysene er.
Den største av de fire røysene. Foto: Kari Berg Dyrendahl, NTNU Vitenskapsmuseet
Gravminnene på Være ligger typisk til, med det som har vært god utsikt mot sjøen. På kartet ser vi også at de ligger langs en vei. Dette er en klassisk lokaliseringsfaktor for gravminner fra jernalder i Trøndelag, og vi kan ikke utelukke at dagens vei ligger langs en eldre ferdselsvei. Bak gravminnenes lokalisering ligger det trolig både religiøse og samfunnsmessige faktorer, og årsaken til lokalisering er således sammensatt. På Være ser vi at både henvendelse til sjø og til veifar har vært en faktor, og er et eksempel på en slik sammensatt lokalisering. En undersøkelse av de berørte røysene vil ha en svært høy vitenskapelig verdi, siden de vil lære oss mer om en kulturminnetype vi har undersøkt lite av i denne delen av landet.
Den største røysa, med Trondheim og fjorden i bakgrunn. Foto: Kari Berg Dyrendahl, NTNU Vitenskapsmuseet