Nå om lag to uker etter siste blogginnlegg begynner gravningen av enkelte av gropene å nærme seg slutten. Resultatene har variert litt. Noen har gitt oss lite informasjon mens andre har vist seg å være veldig dype og spennende strukturer som ikke graves så ofte.
Jeg vil fremheve to av det mest spennende gropene vi har jobbet med til nå. Disse ble også vist i forrige innlegg. Dette har vist seg å være en nedgravd brønn og et grophus\lagergrop.
Viser tre siste stadier av brønnens utgravning
Brønn
Den nedgravde brønnen er det vi tidligere trodde var en flatmarksgrav. Gropen er 3 x 3,5 m i overflaten og smalner inn noe når man kommer dypere ned i den. Under selve gravingen gikk steinlaget dypere og dypere., før den siste delen av brønnen breiet seg ut og dekket et like stort område som toppen. Det var over én meter dyp før det var tomt for steiner. Steinene var stort sett sortert, og det var tydelig at de var lagt ned på denne måten og ikke tilfeldig kasta ned i det dype hullet. Under steinlaget var det sand, og enkelte steder kom det til syne en del vannrullet grus. Dette er noe man kan forvente å finne et sted hvor det en gang har stått vann over lengre tid. Det har ikke kommet opp noe vann her under gravingen, men vi antar at denne brønnen er tørr på grunn av alle veitene som drenerer området. Det er tatt ut flere naturvitenskaplige prøver fra brønnen. Vanligvis gir slike områder hvor det har stått vann gode bevaringsforhold for både frø og pollen. Det blir derfor spennende å se hva disse prøvene kan fortelle om området.
Viser Brønnens snitt i profil
Grophus/ lagringsgrop med område rundt
Grophus
Etter en grundig undersøkelse er denne strukturen endelig ferdig. Det dreier seg om et grophus eller en lagringsgrop. Gropen dekket et flate på 4,3 x 2,7 m. Og er tydelig gravd gjennom et eldre lag av potetstein og forhistorisk avfall som består av keramikk, kull, brent leire, kvernsteinsfragmenter og skjørbrent stein. Hva dette laget representerer er ikke avklart enda. Gjenstandene forteller at det sannsynligvis har blitt dumpet avfall her. Dette er noe man forventer å finne i gammel åkermark. Potetsteinlaget representerer nok også annen aktivitet som vil komme frem ettersom det blir grundigere undersøkt.
Gropen med to profiler og steinpakkning i inngangen
Gropens nordlige del ser ut til å ha en inngang som er belagt med en steinpakkning bestående av potetstein. Dette fører til at det faller mindre sand og jord ned i gropen når man går inn og ut av den. Det er også to større steiner der som kan være en del av gropens inngang. Langs kanten av gropens bunn er deler av den vestlige delen dominert av et torvlag som sannsynligvis har vært en del av en vegg, eller blitt lagt der for å støtte opp den ene veggen.
Det at inngangen ligger i nord er noe underlig siden det veldig ofte blåser i fra nord. Dette vil være et dårlig valg dersom man har tenkt å bo i gropen. Det er da heller trolig at det er en lagergrop hvor man ønsker å få god gjennomtrekk av vind. Gropen kan ha vært brukt til å vindtørke korn? Dette er enda bare et forslag, og noe vi forhåpentligvis vil få svar på etter at alle det naturvitenskaplige prøvene vi har tatt her blir analysert.
Gropen med en profilvegg bilde tatt mot sør
Videre har vi begynt å undersøke flere av det steinbelagte gulvlagene og fundamentene til den forhistoriske bosetningen som har vært på Tjora. Vi regner med å fortelle mer om disse ettersom vi kommer lengre ut i utgravningen.