Depotfunn av smedutstyr

En litt frossen morgen i oktober ankom Kulturhistorisk museums sine arkeologer Heradsbygd i Elverum, Hedmark. Vi visste ikke helt hva som ventet oss. Det eneste vi hadde klart for oss var fjorårets funn og at det fortsatt ga utslag på metallsøkeren. Var det en grav? Var det et depot? Her må vi dra et år tilbake i tid for å følge metallsøker Terje Olsen på sitt livs tur.

Høsten 2014 var Terje Olsen ute på en av sine mange turer på jordene i Heradsbygd. Etter en stund fikk han kraftige signaler fra jern og bestemte seg for å grave på det. Funnene var såpass uvanlige og godt bevart at de ikke ble oppfattet som oldsaker med en gang. Den ene kraftige jernklumpen etter den andre ble løftet ut av det lille hullet han hadde gravd. Det var først da det dukket en øks opp at det ble forståelig at det kunne dreie seg om funn fra forhistorien. Gjenstandene ble da lagt tilbake slik de var kommet opp og Hedmark fylkeskommune ble kontaktet. Kjetil Skare, arkeolog ved fylkeskommunen, foretok innsamlingen av de allerede fremgravde gjenstandene. En samling som mangler sidestykke i norsk forhistorie. Da ble det tatt opp 22 gjenstander, deriblant øks, hammer, slegge, malmspade, celter, jernlupper, knivblad, bor/navar mm. Til sammen 30 kilo jern. Funn av 6 jernlupper er det største enkeltfunnet i Norge hittil. Bare et 20-talls lupper er kjent fra tidligere og dermed hadde Terje Olsen virkelig kommet borti noe unikt! Dette var spor etter blestersmeden, grovsmeden – den flyktige jernutvinneren. Selve grunnpilaren for områdetets rikdom i jernalderen.

Depotfunnet fra Storhov slik det først ble funnet i 2014. C60023

Deler av funnet ble gjort i pløyelaget og det hadde delvis blitt gravet ned i en urørt struktur under dette også. Med tanke på funnets unike karakter ble det spilt inn høyt på Kulturhistorisk museums liste over ønskede sikringsutgravinger til Riksantikvaren. Det var fare for ytterligere ødeleggelse. Under matjordlaget består grunnen i hovedsak av fin silt. Det innebærer at plogen møter svært liten motstand. På sikt ville det være umulig å sikre restene av funnstedet mot å bli pløyd opp. Det som ikke sikres ved utgraving i løpet av relativt kort tid, ville måtte regnes som tapt. Riksantikvaren ga klarsignal.

Den avdekte flaten på Storhov

Det var med dette i bakhodet vi sto på elvesletta i Heradsbygd, midt på et jorde, med en uviss uke foran oss. Vi skulle finne ut hva dette funnet egentlig var. Sto vi overfor et gravanlegg eller et depot? Var det en større konstruksjon eller bare et lite hull i bakken fylt med jern? Viktige spørsmål skulle besvares, helst uten å forstyrre andre urørte kulturminner som kanskje lå rundt. Utover jordet er det gjort et 20-talls metallsøkerfunn fra jernalder og middelalder. Kunne man ane konturene av en handelsplass?

Øksen fra tidlig Merovingertid som ble funnet på Storhov

Området der hvor funnet var godt markert. Det hadde ikke blitt pløyd direkte over funnstedet i år og vi kunne enkelt avdekke området. Strukturen med funnene i dukket raskt opp, men den kom ikke alene. Uansett hvilken retning vi utvidet flateavdekkingen dukket det opp tett med kokegroper. Så der sto vi, midt i et kokegropfelt med en 90 cm i diameter nedgravning som hadde blitt tømt for 30 kilo jern forrige høst. Metallsøkeren pep og ristet, den lovet oss flere funn!

Depotfunnet blir gravd frem

Etter flateavdekking som hadde vi en god avgrensing på strukturen. Den skilte seg veldig ut fra den lyse undergrunnen med sitt grå fyll og kullfylte røde rand av brent sand rundt. Dette var da litt merkelig, det så jo ut som enda en kokegrop. Vi startet med å rense oss frem i strukturen hvor vi tydelig så hvor gjenstandene som ble tatt opp året før hadde ligget. Relativt raskt begynte det å komme frem gjenstander. De forventede to ble til tre, og veldig fort innså vi at det lå lagvis flere nedover. Her var det bare å rense i vei og få frem alt i plan.

Det resterende depotfunnet slik det ble gravd frem i 2015

Det resterende depotfunnet slik det ble gravd frem i 2015

Detalj av øks og celt som lå under ambolten

Funnene ble over all forventing. Den som kanskje kunne være to gjenstander ble til ti! Og for noen gjenstander dette var. En ambolt, øks, celt, pigg, fil og sigd var blant funnene. Gjenstandene har ikke gitt oss noe entydig svar på alderen enda. De har blitt laget en gang i overgangen mellom eldre og yngre jernalder, muligens en gang på 600-tallet e. Kr. Mulighetene for at dette var en grav har blitt nedtonet til fordel for en tolkning som depotfunn. Men gåten har ikke blitt helt løst enda: en kokegrop, midt på et jorde, fylt til randen med jernredskaper. Hvorfor, er nok det opplagte spørsmålet. Ut fra dette er det mange spennende ting å arbeide videre med. Et pressende spørsmål blir besvart når dateringsprøvene kommer, er kokegropene og gjenstandene samtidige?

Ambolten med påsveiset pigg

I en kokegrop har noen gravd ned nesten 50 kilo jern. En ufattelig verdi. Det eneste som mangler av opplagte redskaper er en kraftig tang. Om denne noen gang fantes i depotet forsvant den kanskje med plogen innen Terje Olsen kom gående med metallsøkeren.

En av de andre kokegropene ved siden av depotfunnet