Det er med både skrekkblandet fryd og andakt vi nå skal i gang med å undersøke et så sjeldent kulturminne av stor nasjonal verdi, og det over 100 år etter de første beskjedne utgravingene fant sted. Håpet er at det fortsatt vil være gode bevaringsforhold for bein og annet organisk materiale.
Riksantikvaren har i 2020 tildelt midler til gjennomføring av en mindre sikringsundersøkelse i Stangelandshelleren. Det statlige tilskuddet skal brukes til å ivareta den vitenskapelige kildeverdien til det truede arkeologiske kulturminnet gjennom utgraving og sikringsarbeid.
Mange tidligere funn
Stangelandshelleren er en stor og monumentalt heller, ca. 17,5 m lang og 5 m bred og inntil 3,5 m høy. I tidsrommet 1906-1909 ble det foretatt mindre utgravinger i helleren, og det ble da funnet en imponerende mengde varierte flint- og beingjenstander, skjell og keramikk. Gjenstandene viser at helleren har vært i bruk fra slutten av eldre steinalder og frem til yngre jernalder (6400 f. Kr. til 570 e. Kr.). Andre bruksperioder avspeiles ikke i det foreliggende funnmaterialet, men erfaringsmessig kan denne typen boplasser ofte har vært i bruk helt inn i historisk tid.
Steinalderboplass
Stangelandshelleren, som ble gravd parallelt med Vistehulen og blir sidestilt med denne, er omtalt som en av de viktigste og mest interessante boplassene fra steinalderen på Jæren. Det hersker liten tvil om at dette utsagnet er riktig tatt i betrakting det rike flint- og beinmaterialet, og den gunstige plassering like ved Figgjoelven. Det foreligger dessverre ingen tegninger eller skisser fra undersøkelsene som ble foretatt på begynnelsen av 1900-tallet, dokumentasjonen består kun av noen få og vage beskrivelser.
Må sikre kildeverdier
I løpet av de siste årene har arkeologer fra Arkeologisk museum og Rogaland fylkeskommune observert at særlig de ytre delene av hellergulvet utsettes for utvasking når mye overvann fra overhenget treffer hellergulvet under. De viktige avfallslagene, med flintgjenstander og bein som har blitt akkumulert ved menneskers bruk av boplassen gjennom flere tusen år, utsettes stadig for større nedbørsmengder og ekstremvær som følge av klimaendringene. Formålet med denne undersøkelse er derfor å sikre kildeverdiene som i økende hastighet går tapt på grunn av erosjonen. Det blir viktig å få en oversikt over bevaringsforholdene, og hvilke tiltak som bør igangsettes for å sikre kildeverdiene et varig vern. Undersøkelsen omfatter kun utgraving av to mindre områder som er særlig eksponert for erosjon og slitasje, og et par testruter i og utenfor hellergulvet.
Kjempespennende prosjekt!
Lykke til og mange flotte funn 🙂