Den 22. august ble den arkeologiske utgravningen på Sjetnan avsluttet, etter totalt ti uker. Da hadde vi undersøkt to langhus, et større dyrkingslag, flere rydningsrøyser og et område med steinstrenger og rydda flater i tillegg til kokegroper og ildsteder. Til sammen ble 22 daa. avdekket, og over 1400 anleggsspor ble registrert på området.
To langhus
Det ble funnet to langhus på utgravningen, begge er trolig treskipete. Hus 1 er trolig 26 m langt og 5-5,5 m bredt. Hus 2 er omtrent 13 m langt og 5,5-6 m bredt, men her tror vi ikke at vi har hele huset, da det trolig skjæres av feltavgrensningen i sør. Ingen av husene har ildsteder. Hus 1 ligger orientert nord-sør, mens Hus 2 er orientert NV-SØ.
Hus 1, hvor Kari og Isabella driver med uttak av makroprøver fra takbærende stolpehull. Sett mot sør. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ingen av husene som ble utgravd, var spesielt synlige like etter avdekking. Husene framsto først etter at vi hadde fått målt inn alle stolpehull, som enkelte korte rekker med stolpehull. Etter målbevisst framrensing av områder rundt disse rekkene, fikk vi etter hvert avdekket to hus. Det endelige planforslaget til begge husene er ennå ikke klart, så vi er fortsatt litt usikre på akkurat hvilke stolpehull som inngår i husene, og hvilke funksjoner de kunne ha hatt. Stolpehullene som inngår i husene, vil i løpet av vinteren utsettes for nærmere tolkning.
Hus 2 etter at alle stolpehull er snittet, sett mot sør. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Plantegning av Hus 2 på Sjetnan. Figur: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Vi har også tatt ut makroprøver av alle mulige takbærende stolper, og er spente på å se om disse prøvene kan fortelle oss om husene har hatt ulike brukssoner. Eksempelvis kan vi finne brente korn, som er utmerket til datering av huset, og som også forteller at man kan ha drevet matlaging og/eller brygging i huset. Andre ting vi for eksempel kan finne i makroprøvene, er frø fra planter som har blitt brukt til sengehalm, og som dermed kan fortelle oss hvor soveavdelingen har vært.
Jordbruk med rydningsrøyser og ardspor
Utgravningen avdekket også mye annen aktivitet på Sjetnan. Som nevnt i tidligere blogginnlegg herfra, ser det ut til å ha vært omfattende jordbruksaktivitet her. Store deler av planområdet har vært dekket av et forhistorisk dyrkningslag, kanskje så mye som ¾ av området. Selve husene ser ut til å ha gått fri av dyrkningslaget, og vi tror kanskje derfor at husene er samtidige med dette jordbruket.
Minst 20 rydningsrøyser ble funnet i eller under dyrkningslaget. Dette er stort sett små rydningsrøyser, med diameter 0,5-1 m. Flere er lagt inntil litt større steiner på feltet. Alle rydningsrøysene vitner om at det har foregått en møysommelig rydding av åkrene her.
En stor stein lå begravd i dyrkningslaget midt på feltet. Steiner som er ryddet ut av åkeren, var lagt opp inntil steinen på flere sider. Foto: Kjell A. Brevik, NTNU Vitenskapsmuseet.
Dyrkningslaget ser ut til å ha blitt pløyd med ard, og kanskje også plog av en tidlig type. Vi fant til sammen seks områder med ardspor, og målte inn i underkant av 500 ardspor. I etterarbeidet skal vi gå gjennom bilder og tegninger av disse ardsporene for å se om vi kan fastslå om det er brukt ard eller plog.
Ardspor eller spor av forhistorisk plog? Foto: Heidi Eltoft, NTNU Vitenskapsmuseet.
Ellers ble det som før nevnt funnet om lag 70 kokegroper både i og under dyrkningslaget, noe som tyder på stor aktivitet her. Et utvalg av kokegropene ble undersøkt, og det blir interessant å se om disse kan settes i kronologisk sammenheng med jordbruksaktiviteten her. Kan hende var det å lage mat i kokegrop, et ledd i en årlig tradisjon i forbindelse med såing eller høsting på Sjetnan?
Gjenstander
På denne utgravningen brukte vi metalldetektor på dyrkningslag og anleggsspor. Det ble funnet mest spiker og nagler i dyrkningslaget, og det gjenstår et ganske stort arbeid med å identifisere og verifisere disse. Men vi gjorde også funn av bruksgjenstander på området, dessverre var ingen funnet i selve husene. Det ble funnet flere kniver i jern, og et flott funn av et ildstål. Det ble også funnet et sigdblad i dyrkningslaget.
Et ildstål og en jernkniv som ble funnet under utgravningen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Som vanlig, nær sagt, er det ikke særlig mange gjenstandsfunn på flateavdekkinger, og svært få av dem kan settes inn i en god funnkontekst. Heldigvis har vi kontroll på våre funn, og de fleste er funnet i dyrkningslaget, slik at de er med å på komplettere informasjonen om jordbruket her. Sammen med alle de arkeologiske anleggssporene, er våre gjenstandsfunn med på å gi et godt bilde av de aktiviteter som har utfoldet seg her på Sjetnan gjennom historien.
Team Sjetnan takker herved for seg!
Utgravningsgjengen på Sjetnan! Bakre rekke, f.v. Tore Schjølberg, Kjell A. Brevik, Ole A. Ulvik, Cecilie Bergan, Petter K. Einang. Foran f.v. Kristoffer R. Rantala, Isabella Foldøy, Heidi Eltoft, Kari B. Dyrendal, Marte Mokkelbost.