Steinalderens kulturlag

På Vestlandet blir det fra tid til annen påvist kulturlag på boplasser fra steinalderen. Dette er avsetninger som primært består av avfall etter folks aktivitet på selve boplassflaten. I et surt Vestnorsk jordsmonn som raskt bryter ned organisk materiale, representerer disse lagene et viktig unntak. Vanligvis påvises kulturlag på spesifikke nivå over dagens strandlinje, på kysten av Vest-Norge ofte 12-14 moh.

Premisset for dannelse av kulturlag er langtids bosetning på samme sted. Folk måtte altså velge samme lokalisering for sine boplasser over lang tid.

Ressurstilgang

Menneskene langs kysten bodde tett på strandlinjen gjennom hele steinalderen. Likevel valgte de sine boplassområder med omhu. Stedet burde ha rike ressurser som ikke tok slutt selv ved hard beskatning. Helst burde det finnes et spekter av stabile ressurser uansett årstid. I tillegg måtte stedet ha bra naturlig ly for vær og vind, samt gode landingsforhold for sjøgående farkoster. Alle disse kriteriene er til stede på de største boplassene vi undersøker på Sotrasambandet.

Et stabilt havnivå

Som nevnt vet vi at menneskene bodde tett på stranden i steinalderen. Samtidig vet vi jo at havnivået, og følgelig strandlinjen, har variert etter siste istid, og at folk «flyttet etter» stranden når denne har vært i bevegelse.

En lang tids bosetning på ett område, eller på ett høydenivå, og dannelsen av kulturlag, skulle dermed indikere at havet stod i ro over et lengre tidsrom. Dette fenomenet inntreffer ved slutten av eldre og begynnelsen av yngre steinalder. Enorme naturkrefter bestående av landheving på den ene siden, og global havnivåstigning på den andre, utjevner hverandre. Resultatet er et stabilt havnivå ca 12 m høyere enn i dag. Med disse naturforholdene som ramme har folk bosatt seg i de mest ressursrike områdene, og her har de blitt værende i generasjon etter generasjon, helt til strandlinjen påny begynte å synke ned mot dagens nivå.

Et kullholdig lag med mye skjørbrent stein på lokalitet 13