I 2014 gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, arkeologisk utgraving av en steinalderlokalitet fra eldre steinalder. Lokaliteten avdekket kortvarig aktivitet innenfor perioden 7000-6600 f. Kr. Den ga et funnmateriale som i fremtidige studier vil bidra til forståelsen av eldre steinalder i indre Oslofjord.
Kartet viser Trolldalen med havnivået 74 m høyere enn i dag.
Av Annette Solberg, utgravingsleder ved Kulturhistorisk museum, UiO
Våren 2014 gjennomførte Kulturhistorisk museum en forvaltningsinitiert arkeologisk utgraving av en steinalderlokalitet ved Rv152 Trolldalen i Frogn Kommune, Akershus (Skorkeberg Gnr. 11/10). Lokaliteten var godt avgrenset topografisk. Den var ca. 300 m2 stor, men aktivitetsområdet fra steinalder var avgrenset til en tørr sandete og siltig sadel 75 moh. Sadelen var avgrenset av berg i dagen i alle himmelretninger og mot gikk berget loddrett ned til en myr som lå 72 moh. I Frogn kommune har det de siste årene blitt registrert 77 steinalderboplasser i forbindelse med gråvannsaneringen og Kulturhistorisk museum har gjennomført flere arkeologiske utgravninger i Ås og Vestby.
Lokaliteten ved Rv152 Trolldalen etter graving.
Lokaliteten ved Trolldalen fører seg inn i rekken av steinalderlokaliteter i området med tilknytning til eldre steinalders skjærgårdslandskap i indre Oslofjord, tilknyttet til det som i dag er Bunnefjorden. Boplasser fra eldre steinalder antas å ha vært strandbundne. Aktivitetsområdet på Trolldalen-lokaliteten ligger på 75 moh. Ved et havnivå 74 moh. vil lokaliteten ha ligget på en skjermet odde ut i fjorden som nærmest deler en av de forhistoriske Oslofjordøyene ved Drøbak i to.
Prikkhugget bergartsøks.
På Trolldalen-lokaliteten ble det totalt undersøkt 137 m2 ved konvensjonell steinaldergraving i mekaniske 10 cm lag og kvadranter, fordelt på fire lag med en undersøkt flate på 55 m2. Det ble til sammen samlet inn ett littisk materiale på 1448 funn, hvor av 97,5% var av flint. Flint har vært det foretrukne råstoffet som ble nedlagt på lokaliteten. Øvrige råstoff har hovedsakelig blitt benyttet som knakkesteiner og slipeplater i tillegg til en prikkhugget bergartsøks og ett meiselemne i bergart. Redskapsandelen er på hele 6,7%. Funnmaterialet fra Rv152 Trolldalen gir en entydig typologisk datering for lokaliteten til sen mellommesolitikum. Karakteristiske funn er linjalene, men også flekker med breddemål 0,6 cm og 1,2 cm (84% av flekkematerialet fra Trolldalen) som er typisk for mellommesolitikum (8300-6350 f. Kr.).
Håndtakskjerne med mikroflekketeknologi.
Materialet domineres av flekkeproduksjon og det har vært utstrakt bruk av linjaler/hjørnekniver på lokaliteten. Linjaler er ett redskap som kan sammenlignes med tapetkniver, hvor en flekke retusjert i ett hjørne brukes som hjørnekniv for å tilvirke furer i for eksempel pilspisser av bein. I furene settes det inn mikroflekker for å skape mothaker i beinspissene. Når hjørnekniven blir vass knekkes det av et fragment på rundt 1 cm for å skape en ny skarp egg. På Trolldalen-lokaliteten ble det funnet totalt 39 linjaler, men det resterende flekkematerialet var også fragmentert og tyder på utstrakt bruk av linjaler/hjørnekniver på stedet.
Utvalgte linjaler fra lokaliteten.
Det foreligger fire C14-dateringene fra lokaliteten hvor av to er datert til sen mellommesolitikum: mulig kulturlag datert til 7033-6826 f. Kr. og ett hasselnøttskall fra aktivitetsområdet datert til 6818-6644 f. Kr. Funnene var i stor grad relatert til det mulige kulturlaget og dens 14C-datering stemmer godt overens med denne typologiske dateringen av lokaliteten. Kulturlaget var inntil 30 cm dypt og er dannet ved aktivitet i området og nedsig mot berggrunnen. Det ble ikke funnet noe organisk materiale utover trekull i laget. Kulturlaget lå inntil berg i dagen ved den antatte forhistoriske strandkanten i sen mellommesolitikum. Det foreligger ytterligere to dateringer fra boplassen til vikingtid/middelalder, som stammer fra ett ildsted og ett hasselnøttskall funnet i lag 1.
Funnmaterialet viser at indirekte teknikk og trykkteknikk har vært benyttet på boplassen i forbindelse med flekke-/mikroflekkeproduksjon. Materialet oppviser også ett stort kjernemateriale med flere teknologiske attributter. Materialet vil i fremtiden egne seg for sammenføyningsstudie, da dette dreier seg om en liten lokalitet med god topografisk avgrensning og ett overkommelig materiale. En slik studie vil føre til bedre forståelse for teknikk, boplassorganisering og lokalitetens funksjon og dermed om mennesker i eldre steinalder i det indre Oslofjordsområdet.