– om det fascinerende misforholdet mellom synlige og ikke-synlige kulturminner
Statnett skal etablere ei ny høyspentlinje mellom Lyse og Fagrafjell. Øst på Forsandmoen var ny mast planlagt i ytterkanten av et stort røysfelt (id. 64670). Mens ei langrøys var registrert i området hvor ny mast skulle etableres, var det registrert tre små rundrøyser ved foten av den gamle masta som skulle demonteres.
Gamle og nye master
Den gamle masta står i et område som i dag benyttes til beite. Ved avdekking viste det seg imidlertid at området har vært dyrka lenger tilbake i tid, og forhøyningene som på overflata ble tolket som små røyser viste seg å være oppspadd masse rundt mastefestene.
Den nye masta skal reises i den delen av røysfeltet som ble oppdyrka på 1960-tallet. Moderne, maskinell oppdyrking ga lave forventninger til funn av velbevarte anleggsspor i undergrunnen. Ei langrøys skulle imidlertid ligge igjen i en liten åkerholme preget av trær og buskas, på samme vis som flere større rundrøyser synlige i det ellers oppdyrka røysfeltet. Selv om vi ikke klarte å se noe langrøys på markoverflata, tenkte vi at vi ved hjelp av maskin hurtig skulle få klarhet i hva som skjulte seg inni krattet. Det var ikke mulig å finne noen bevarte spor etter ei røys, men til gjengjeld viste det seg å være flere og til dels velbevarte hus under matjordlaget (se fig. 1).
Stolpehull og ildsted i ulike hus markert med ulike farger. Bevart røys og gammel mast i bakgrunnen
Jubel over de yngste spor
Lengst nordøst på det vesle feltet som tilsvarer anleggsområde for ny høyspentmast ble det funnet en hustype som aldri tidligere er funnet på Forsandmoen. Bygningen består av fem parvise stolper som først ble tolket som takbærende, men som vi nå betrakter som fundamenter til yttervegg. I hver kortende på den åtte meter lange og fire meter brede bygningen lå det to stolper som er like kraftige som de øvrige, parvise stolpene (se fig. 2). Det ble ikke funnet spor etter ildsteder eller indre stolper som kan ha tilhørt den vesle bygningen. Liknende bygninger er tidligere funnet på tre ulike lokaliteter i Rogaland. Nylig ble det også funnet en bygning med samme konstruksjonsprinsipp, om enn større og med indre takbærende stolper, tolket som et hov fra vikingtid på Ørsta.
Bokser med makrofossilprøver står oppi stolpehullene i Hus 1
To av bygningene tidligere funnet i Rogaland er datert, til merovingertid og tidlig middelalder, slik at vi føler oss sikre på at vi nå endelig har funnet bygninger fra yngre jernalder/tidlig middelalder på Forsandmoen. Årsaken til at vi er så entusiastiske over å ha funnet den yngste bygningen på Forsandmoen, er at den omfattende bebyggelsen som besto av 255 hus i bruk gjennom et 2200 år langt tidsrom opphørte rundt 700 e.Kr. Nå ser det ut som om vi har klart å lokalisere spor etter en yngre bosetting som ble etablert ved kanten av Fossanåna lengst øst på Forsandmoen. Mest sannsynlig har den utgravde bygningen inngått i en kontekst av flere samtidige bygninger som kan ligge skjult under matjorda innenfor og utenfor avgrensinga av røysfeltet.
Utenforskap eller innafor
Mens vi ikke fant gjenstander i den vesle bygningen, fant vi mye leirkarskår i stolpehull og lag i to andre langhus. Både det å finne bevarte rester etter gulvlag i bygninger og mange gjenstandsfunn er oppsiktsvekkende på Forsandmoen. Skårmaterialet rommer spannforma keramikk og finere bordkar med linjedekor, samt artig negledekor og skår fra grovere, større forrådskar. De bevarte lagene er knyttet til en bygning tolket som verkstedhus fra perioden 200-550 e.Kr. Et annet langhus umiddelbart vest for dette verkstedhuset framstår som en hovedbygning som har huset både dyr og mennesker innenfor den samme perioden. Det er spennende å fundere over hvordan forholdet var mellom denne separate bosettinga og de 20 samtidige gardsenhetene organisert i rekker 800 meter lenger vest. Bildet av utenforskap er imidlertid ikke entydig da avstanden til hus 150, Forsandmoens største bygning, samt flere øvrige hus og tre store gravminner undersøkt for 20 år siden, ikke er lenger enn 200 meter. Mens det meste av den tidligere kjente østlige delen av bosettinga på Forsandmoen lå på sørsida av riksvei 491, er det også kjent spor etter to små bygninger fra yngre bronsealder og førromersk jernalder på nordsida av riksveien, kun 100 meter vest for de nyoppdaga husene. De nyoppdaga bygningene indikerer at den allerede omfattende bosettinga på Forsandmoen har vært enda mer utstrakt, både i tid og rom.