Skjermet fra nordavinden, med nærhet til forhistoriske fiskebanker. Steinaldertufter i et tettbygd nabolag. Myrlag med utallige sjikt. Seige kulturlag og feite funn. Og en profil som ikke er til å bli klok av. Høsten på Otrøya skal nytes til det fulle. Hvis du vil nyte den med oss, begynn her, og kom, bli med i Facebook-gruppa «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».
Rakvåg ved 13 meter høyere vannstand
Utgravingene på Rakvåg
I 11 uker denne høsten undersøker NTNU Vitenskapsmuseet forhistorien på Rakvåg. Rakvåg ligger på Otrøya, gamle Midsund kommune. Ti minutter mot øst undersøker Silje Fretheim og teamet forhistorien ved Julsundet, hvor det blant annet har dukket opp en steinaldergrav:
https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/244320524474689/
https://norark.no/prosjekter/e39-julsundet-og-tomrefjorden/
Rakvåg ligger også like ved en velkjent flat øy mot nord – Gossen, Aukra, hvor den snart sagnomsuste Ormen Lange-utgravingen fant sted i 2003-4. Dette gir oss privilegiet av å ha hele tre kilo rikt illustrert referanselitteratur en liten padletur unna.
Første etappe på Rakvåg ble gjennomført i 2021 da vi undersøkte Rakvåg 2, et kokegropfelt med ekstra like ved «Gullhaugen», som tilsynelatende er en gravhaug bygget oppå en bergknaus. Kokegropene stammer fra et langt tidsintervall gjennom nesten hele eldre jernalder, mens noen andre avsetninger på stedet er fra overgangen steinalder/bronsealder. Mer fra 2021-utgravingen kan du lese her:
https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/207658531474222/
I 2022 er det steinalderen og myra som står for tur. I år undersøker vi lokalitetene Rakvåg 1 og Rakvåg 3.
Rakvåg 3 øverst, Rakvåg 1 nederst
Tufter og tid i eldre steinalder på Rakvåg
Så langt har vi funnet tre tufter på Rakvåg – en på Rakvåg 3 under myra og to på Rakvåg 1 femti meter mot sør. Rakvåg 3 ligger i hellende terreng, klemt inn i et hjørne der en bratt skråning i nord møter svakt hellende terreng som senere ble overgrodd av myrtorv. Lokaliteten er svært godt skjermet fra vind og vær, men har også begrenset utsyn og innsyn.
Tufta på Rakvåg 3, sett mot nordøst
Tufta på Rakvåg 3 ble funnet i kulturlaget som ligger like under en kraftig profilbenk brukt for å dokumentere myra. Tufta er gravd ut i det hellende terrenget, og er robust, tilsynelatende med nedgravd gulv, voller i flere retninger, tegn til stolpehull langs innsiden og minst ett innvendig ildsted. Etter bruk er den blitt dekket av silt, men også anlagt oppå silt og andre masser. Formen på gulvflaten er foreløpig usikker, men kan være sirkulær eller kanskje noe rektangulær. En kullprøve fra nedre nivå på innsiden har en foreløpig radiokarbonmåling til ca. 6400 f.Kr. Dette tilsvarer overgangen mellommesolitikum-seinmesolitikum, en periode med etablering av mange store kulturlagslokaliteter som skulle bli brukt i lange perioder gjennom tusenvis av år.
Tufta på Rakvåg 3, sett mot nordvest
Forseggjorte tufter med nedgravd gulv/voller virker å bli mer utbredt fra omtrent 7500 f.Kr. og fremover. Men mellommesolittiske tufter er likevel sjelden kost på nordvestlandet og vestlandet – de fleste har blitt vasket bort av havet eller havnet under strandvoller. I Nyhamna (Ormen Lange) ble det ikke identifisert tufter med nedgravde gulv eldre enn 6000 f.Kr., på tross av kraftige kulturlagsavsetninger fra perioden. Rakvåg 3-tufta kan dermed bli svært interessant dersom vår foreløpige datering står seg.
Rakvåg 1 ligger på en løsmasserygg ut i sjøen. Rakvåg 3 i bakgrunnen, i en liten vik. Sett mot nord
Rakvåg 1 har en klassisk plassering. Boplassen ligger femti meter sør for Rakvåg 3, vendt ut mot samtidig strand, der løsmasser danner en rygg ut mot en bergknaus som har stukket ut i vannet. Dette har gitt en tørr, fin, selvdrenerende boplassflate med fine landingsforhold for båter både i nordøst og i sørvest.
Rakvåg 1 tuft 1 like innenfor profilbenken
På det høyeste punktet, like i bakkant av bergknausen, ligger tuft 1, med det som trolig er et ildsted sentralt plassert. Tufta omgis av rester av sannsynlige voller i en noenlunde sirkulær form, men over tid kan det ha ligget flere overlappende tufter her. Kulturlagsrester og store mengder funn nedover sidene i sørvest, sørøst og i nord viser at det har vært stor aktivitet på denne lille flaten.
Rakvåg 1 tuft 2 lå noen meter lenger inn på stranda
Tuft 2 på Rakvåg 1 ligger noen meter lenger inn fra sjøen. Tufta er identifisert gjennom en stedvis tydelig nedgraving. Formen er utydelig, men et tydelig hjørne kan indikere rektangulær form. Innsida består av kulturlagsmasser og en del stein. Inne i tufta har vi funnet en hel, stor og åpenbart godt brukt slipeplate.
https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/396390619267678/
Kanskje noen har sittet innendørs og slipt sine økser her mens regn og vind herjet utenfor en gang i seinmesolitikum? Det er imidlertid ikke identifisert møddinger tilhørende tuft 2.
En bunndatering av kulturlag på Rakvåg 1 ble under registreringen datert til omtrent 5700 f.Kr. Dessverre er siste bruksfase på Rakvåg 1 tapt ettersom de sentrale delene er sterkt påvirket av pløying. Den selvdrenerende ryggen ut mot bergknausen har ikke like kraftig torvvekst som jordet ellers, og plogspor har dermed skåret ned i kulturlagsavsetningene. Øvre halvdel av tuftene og kulturlaget er rett og slett blitt del av åkeren. Rakvåg 1 blir dermed også en øvelse i å ta høyde for det man ikke kan se. Vi prøver også å vurdere hvor vidt tuftene på Rakvåg 1 faktisk er spinklere og av en annen karakter enn det vi har på Rakvåg 3, eller om det er senere tids påvirkning som gir dette inntrykket.
Hus og landskap i eldre steinalder
Etter hvert som vi tolker oss gjennom lag og tufter på Rakvåg kommer vi også nærmere de virkelig spennende spørsmålene. Om likheter og ulikheter mellom tuftene og aktivitetsområdene i Rakvåg. Om hva det har å si at den ene (Rakvåg 3) er anlagt i et innhukk i terrenget, godt gjemt unna både nordavind og vestavind, mens Rakvåg 1, også i le, ligger langt mer eksponert til, en mer klassisk plassering på en selvdrenerende rygg. Hvilke likheter og ulikheter kan vi spore i bruk og gjenbruk? Hvilke funksjoner hadde boplassene Rakvåg 1 og Rakvåg 3? Var dette annerledes enn på den flate øya i nord, nordøyene i nordvest eller Julsundet i øst? Og kan dette si noe om dynamikken mellom menneske og landskap i Rakvåg og omegn i sen del av eldre steinalder?
Nå lurer du kanskje på hvilke funn vi gjør her? Da kan du starte med funn-bonanza fra Rakvåg og Julsundet her:
https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/426600836246656/
Vegar Hyttebakk, Heidi Breivik og Eystein Østmoe vurderer steinaldersamfunnets materielle uttrykk