Nå starter vi vår sjette uke i Eikebakken på Øvre Øksnevad og fortsetter å avdekke røys etter røys. Vi har enda ikke et endelig antall om hvor mange røyser som er på stedet, men som vi skrev i det forrige blogginnlegget er det fortsatt mange flere røyser her enn vi hadde forventet.
Et av de største spørsmålene før vi startet utgravingen var om vi skulle finne bevis av de levende blant de døde. I løpet av de første tre ukene fant vi ingen spor av bosetning eller noen annen aktivitet enn gravene og aktiviteter i tilknytning til disse, men i de siste har vi funnet ildsteder, stolpehull og andre forskjellige groper i den sørlige enden av feltet. Vi lurer på om vi kan være på sporet av bronsealderbosetning – mer om dette kommer i så fall i et senere blogginnlegg.
Noen av arkeologene jobber med maskinavdekking av feltet ved fjerning av torv og matjord samtidig som andre renser og graver røyser. Før vi graver røysene renses de og dokumenteres.
Vi lager også 3D-modeller av hver røys med en prosess som kalles fotogrammetri. Slik ser dette ut når vi sitter og jobber med dem.
Dette kan være en tidskrevende prosess og vi eksperimenterer med bilder og datasystemet vårt til å få optimalisert resultatene.
Det har også dukket opp spor som kan tyde på at deler av gravfeltet er oppbygd av mennesker i form av terrasser. Kan de ha laget disse terrassene for å lage gravene mer synlige? Dette skal vi prøve å finne ut av sammen med paleobotanikere fra Arkeologisk Museum i Stavanger har vi formulert en strategi for å kunne svare på dette spørsmålet ved å bruke flere ulike naturvitenskapelige metoder.
De to store gravrøysene på toppen av Eikebakken er utfordrende å grave. Det må ha krevd enorm innsats å anlegge gravene og det vil kreve mange arkeologer mange dager å ta dem fra hverandre igjen. Tidsbruken blir nøye overvåket. Med så mange graver er det viktig å kunne prioritere så godt som mulig og da må vi vite hvor lang tid det tar å undersøke graver av ulik størrelse. Ønsket vårt er å kunne gi ny innsikt om graver og ritualer og da må det ligge gode strategier og prioriteringer til grunn for hvorfor vi ender opp med å grave akkurat de gravene vi ender opp med å undersøke.
Vi har nettopp startet å grave en rektangulær grav og en rund grav. Disse ligger for seg selv i utkanten av området.
Vi har startet utgravingen av de to større gravene sentralt i bildet.
Erfaringer fra tidligere utgravinger av rektangulære graver har vist staslige gravgaver som assosieres med kvinner, ofte datert til en periode i jernalderen som vi kaller folkevandringstid (ca. 400 – 550 e. Kr.). Er dette to graver fra samme periode og som til og med kan ha tilknytning til hverandre? Mens vi forhåpentligvis nærmer oss svarene så holder romantikerne blant oss arkeologer troen på at det er et ektepar som har ligget her side om side og beskuet Frøylandsvannet i 1500 år <3
|
The excavation at Øvre Øksnevad has entered its seventh week and we are continuing to uncover cairn after cairn. We do not yet have a final tally, but as we mentioned in our previous blogpost, there are many more than we initially expected. One of the important goals has been to find evidence of the living amongst the dead, signs of human activity apart from burial. We were surprised at how long it took. As we began uncovering the area around a rectangular cairn in the southern end of the field, cookings pits started appearing, after which came some postholes and a few fireplaces. We suspect that we may have the remnants of Bronze Age settlement.
In addition to settlement evidence, we are beginning to wonder whether or not part of the field is actually an artificial terrace, built up for settlement or for extension of the grave field. Together with palaeobotanists from the Museum of Archaeology, University of Stavanger, we have developed a strategy for investigating this possibility using various palaeoecological analyses.
Documentation and excavation of the cairns is clearly the main focus. Prior to excavation, a 3D digital model of each cairn is being produced. This is achieved via a technique called photogrammetry, and while it can be a time consuming process we are experimenting with methods to make it as efficient as possible without sacrificing quality.
The two largest cairns are ready for excavation, which will begin next week and continue throughout the rest of the dig season. We have already begun excavating two cairns in the southern end of the field, the rectangular cairn mentioned above and a nearby circular cairn. The rectangular cairn is particularly useful as this type of cairn is typically associated with female burials and date to the Migration Period (ca. 400-550 AD). It will be interesting to see if this is the case here. |