Merovingertids kvinnegrav i båt

Utgravningen av båtgrava fra yngre jernalder på Hillesøy utenfor Tromsø ble avsluttet for kort tid siden. For et spennende prosjekt dette har vært!

Etter hvert som mer av skjelettet ble avdekket, kom det fram tre skålformete spenner i brystregionen. Vi er dermed rimelig sikre på at den gravlagte er en kvinne. Hun var plassert i «sovestilling», det vil si på siden med bøyde knær, omtrent midt i båten. Ansiktet vender innover og nedover i båten. Skjelettets posisjon, og skålspennenes plassering, tyder på at overkroppen og ansiktet opprinnelig lå litt mer vendt oppover, men at det har skjedd en del forskyvning ved nedbrytningen av kropp, klær og stoff eller pels som hun eventuelt lå på.

Alle tre skålspenner er av bronse. Rett under haka lå en liten krypdyrspenne, som ut fra stil og størrelse ser ut til å dateres til første halvdel av 700-tallet. På brystet lå to større skålformete spenner med heldekkende båndornamentering. Også disse spennene dateres til 700-tallet. Alle spenner er svært tynne og skjøre. De ble derfor ikke renset fullstendig fram. En av spennene lå rett på kvinnens høyre overarm, og spenne og arm ble tatt opp samlet. Den andre spenna lå på brystbenet, og også dette benet ble tatt inn sammen med spennen. De to største spennene var dekket av en substans som lignet på nedbrutt tre. På baksiden av dette var det tekstilavtrykk. Vi håper at vi etter hvert kan kunne si litt mer om hvilket stoff dette dreier seg om.

Like nedenfor krypdyrspennen, det vil si nokså høyt på halsen, har kvinnen båret tre perler: en ravperle, en blå glassperle, og en rød, hvit og blåstripet glassperle.

Under venstre bekken lå en liten kniv, og nok en avlang metallgjenstand ble funnet under høyre bekken. Rett bak venstre ankel lå en firkanta jerngjenstand, som vil foreløpig ikke vet hva er.

Kvinnen hadde imidlertid flere flotte gjenstander med seg i grava. Den nest siste gravedagen var vi i gang med å snitte båten for å dokumentere tverrprofiler og lengdeprofil. Like ved kvinnens hender kom det da fram et spinnehjul og en fantastisk kam. Gjenstandene var dekket av et tynt lag med mørk sandholdig jord, som var tilnærmet identisk med de nedbrutte båtbordene. Kammen var hele 22,5 cm lang, og helt intakt. Dette er en trelags langkam, dekorert med fire par tverrstilte linjer avbrutt av punktdekor i relieff.

I mannsgrava like ved, som ble gravd ut i fjor, fant vi også en svært velbevart kam – men denne kammen er om mulig enda mer spektakulær!

Selve båten ser ut til å ha vært rundt åtte meter lang. Dessverre var de øverste bordgangene ikke tilstede – de har trolig forsvunnet når bolighuset ble bygd og hagen ble anlagt. Vi vet derfor foreløpig ikke hvor bred båten har vært. Klinknagler ble bare funnet i begge stevner, hvor det ser ut til at de festet kjølbordene sammen. Ellers er båten utelukkende sammenføyd ved hjelp av syteknikk og trenagler.

Ved den sørlige stevnen kom noe som vi foreløpig tolker som et avtrykk etter en stolpe. I stolpehullet ble det funnet kjeve fra et rovdyr. Kan det være snakk om et dyreoffer? Zoo-osteologiske analyser og karbondateringer vil forhåpentligvis kunne hjelpe oss videre.

Utover høsten og vinteren setter vi i gang med å analysere prøver, skjelett, gjenstander og båt. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med «Hillesøy-kvinnen». Kanskje kan vi også finne ut om hun har en relasjon til mannen i båtgrava like ved?