Langs kysten av Norge finnes det svært mange steinrøyser. Svært mange av disse er gravrøyser, og ligger svært ofte på knauser og berg godt synlig fra sjøen. De varierer i størrelse, og også i datering. Likevel kan de fleste av disse røysene dateres til bronsealder og den eldste del av jernalder. Det er undersøkt noen slike røyser på kysten av Trøndelag, men ofte uten de helt store resultatene. Noen inneholder kremasjonsgraver, andre ingen ting. Kan det være noen av røysene på kysten skal tolkes på andre måter enn som rene gravmonument?
Kart over området. Røysa har ID 271486
Arkeolog Kristian Løseth har undersøkt en rekke kystrøyser på Hitra. Siden de gjerne ligger langs seilingsleden har han foreslått at de skal tolkes som seilingsmerker. Samtidig kan det være nettopp en slik beliggenhet er valgt for å signalisere noe til de som reiste forbi – kanskje i form av rettigheter til området. Røysene kan dermed ha hatt flere funksjoner, eller andre funksjoner enn graver.
Ytterkysten av Flatanger består av flere større og mindre øyer. På disse øyene, holmer og nes finnes det en stor mengde røyser. Røysa som nå skal undersøkes ligger rett på berget på en knaus omtrent 15 meter over havet. Gravrøysa er klart markert og er anlagt på toppen av en kolle med fritt utsyn over leia.
Gravrøysa på Litløya. Slåttøya i bakgrunnen. Foto: Trøndelag fylkeskommune
I og med at relativt få gravrøyser av denne typen er undersøkt langs kysten av Midt-Norge, blant annet som følge av en restriktiv vernepolitikk, er det vitenskapelige potensialet ved en arkeologisk undersøkelse høyt. Vi har relativt liten kunnskap om hvilke perioder de skriver seg fra, hvordan de er bygd opp, hva røysene inneholder og hvordan bevaringsforholdene i røysene er, og en arkeologisk undersøkelse vil kunne bidra til denne kunnskapen.