Utgravingsprosjekt Kvegjardet

Undersøkte skålgroper

22.12.14
Av Redaksjonen
Detaljbilde av noen av skålgropene. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

I september gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet dokumentasjon av en skålgropslokalitet på gården Kvegjardet i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. På gården finnes det i tillegg til skålgropene et flott gravfelt med over 20 gravhauger.

Av: Magnar Mojaren Gran, NTNU Vitenskapsmuseet

Aina Margrethe Heen-Pettersen og Anne-Katrine Meland renser frem et av skålgropsfeltene. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Aina Margrethe Heen-Pettersen og Anne-Katrine Meland renser frem et av skålgropsfeltene. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

På nabogården til Kvegjardet (tidligere Kvegjerdet) finnes det også graver, og fra en av disse kommer blant annet det kjente Malvikskjoldet, som ble funnet under en utgravning i 1988.

Det var grunneier Karl Erik Lium som først oppdaget skålgropene i 2009. I mellomtiden har han saumfart eiendommen på jakt etter flere. Vi hadde derfor en god oversikt over utstrekningen av lokaliteten da vi satte i gang med våre undersøkelser.

Undersøkelsen resulterte i funn av i alt 170 skålgroper, fordelt på 6 ulike felt, samt tre frittstående groper. Storparten av skålgropene befinner seg på en liten bergknaus like ved hovedhuset på gården. Her ligger fem av de seks feltene. Det siste feltet ligger omtrent hundre meter mot nord, ikke så langt fra gravfeltet. Som nevnt var mange av skålgropene allerede kjent for grunneier, men undersøkelsen resulterte også i funn av nye skålgroper etter hvert som vi fjernet torv rundt de allerede kjente feltene. Ett av de undersøkte feltene var også nytt for grunneier.

Et av feltene med flest skålgroper. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Et av feltene med flest skålgroper. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Skålgropsfeltene ble grundig dokumentert etter alle kunstens regler. Nattlysning og kalkering er tradisjonelle metoder som sikrer en god dokumentasjon av bergkunsten. I tillegg til den tradisjonelle kalkeringen ble det også gjennomført en digital dokumentasjon i form av fotogrammetri, en metode som blant annet gir oss 3D modeller av skålgropsfeltene.

Detaljbilde av noen av skålgropene. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Detaljbilde av noen av skålgropene. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi hadde på forhånd av undersøkelsen et lite håp om at det også skulle dukke opp andre bergkunstmotiver på lokaliteten. Potensielle figurer ble grundig undersøkt, men bestod ikke testen. Det synes inntil videre at skålgropene er enerådende på Kvegjardet. Dette overasker for øvrig ikke. Skålgroper opptrer ofte på lokaliteter med andre bergkunstmotiver. Rene skålgropslokaliteter opptrer derimot ofte i forbindelse med gravfelter, og med det store gravfeltet like ved synes forbindelsen å være klar.