I månedsskiftet oktober-november i år foretok Kulturhistorisk museum i Oslo en liten utgravning på Kallarberget, Risør, i forbindelse med utbygging av et hyttefelt. Boplassen er fra yngre steinalder, med et representativt materiale som består av tangespisser og en sylindrisk kjerne av flint, en sterkt fragmentert rektangulær bergartsøks (Vestlandsøks) og rundt 1500 avslag og fragmenter av flint og lokal kvarts. Det ble også gjort funn av 15 knakkesteiner som viser en omfattende produksjonsvirksomhet på stedet. Funnmaterialet passer perfekt med lokalitetens beliggenhet ved datidens strandlinje, ca 19-20 meter høyere enn dagens havnivå.
Samlet fremkom åtte lokaliteter ved en registering av Aust-Agder fylkeskommune i 2011 (Sundet og Juhl 2012), hvorav deler av den ene (Åsvika I, id 150399) ble gravd ut.
Reguleringsområdet er typisk for kystsonen i området, med et småkupert terreng med dalganger med løsmasser og lavere høydedrag, og strekker seg fra ca 15-75 moh, der det meste av løsmasser er tidligere dyrket.
På slutten av eldre steinalder (ca. 7500–3900 f.Kr.) og i yngre steinalder (ca. 3900–1700 f.Kr.) var Risørområdet et fjord- og skjærgårdslandskap. Høydedragene innenfor planområdet var delvis mindre øyer, mens det indre av dalgangene lå ned mot sjøen. Boplassens beliggenhet underbygger spor etter strandbundet aktivitet i siste del av mesolitikum og i neolitikum.
Utgravningsfeltet ligger 19,5 meter over dagens havniva. Dronebilde; Steinar Kristensen KHM
Bergartsøks. To deler funnet ulike steder på feltet. Foto; Birgitte Bjørkli KHM.
Fragmentert sylindrisk kjerne av flint. Birgitte Bjørkli KHM
Et utvalg av pilspissene fra lokaliteten. Foto; Birgitte Bjørkli KHM.